Bratsberg

De eneste restene som er bevart fra gården Bratsberg i dag, er ruinene av en kryptkirke som ble bygd i tilknytning til gården på 1200-tallet.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Bratsberg var en storgård og tidligere herregård i Gjerpen, Skien kommune, Vestfold og Telemark fylke. Gården lå på et høydedrag omkring en kilometer sørøst for den nåværende bykjernen i Skien, men ble utstykket og utbygd fra slutten av 1800-tallet. I dag (2021) er de eneste bevarte rester av bebyggelsen ruinen av en kryptkirke på Kapittelberget (se nedenfor), noen hundre meter sørvest for det som trolig var tunet på hovedgården.

Gården ga navn til Bratsberg len (frem til 1662), senere amt (1662–1919), et forvaltningsområde som tilsvarte det senere Telemark fylke (1919–2019).

Historikk

Bratsberg gård er kjent siden middelalderen og tilhørte på 1100-tallet lendmannen Gregorius Dagsson og hans slekt. Han hadde stor innflytelse på kong Inge Haraldsson Krokrygg. Tegningen forestiller kongemoren Ingerid, Inge og Gregorius. Tegning av Erik Werenskiold.

Eidsvollsmann, trelasthandler og og godseier Diderik Cappelen kjøpte Bratsberg i 1823. Han eide også Gimsøy kloster, og flere andre store eiendommer i Telemark.

Av /Eidsvoll1814.

Gården er kjent siden middelalderen og tilhørte på 1100-tallet lendmannen Gregorius Dagsson og hans slekt. Den første kjente eieren var Gregorius' far, Dag Eilivsson, som også var lendmann og nær rådgiver for kongene Magnus Berrføtt og Sigurd Jorsalfar. Under borgerkrigene midt på 1100-tallet sluttet Gregorius seg til kong Inge Krokrygg mot dennes eldre brødre Sigurd Munn og Øystein Haraldsson. Ved årsskiftet 1155/1156 overfalt kong Øystein gården og brente alle husene på Bratsberg, men Gregorius og hans menn hadde fått nyss om angrepet og reddet livet ved å flykte lengre inn i landet.

Gregorius Dagsson ble drept i 1161 ved Konghelle av krigsflokken til Sigurd Munns sønn Håkon Herdebrei, og med Gregorius' barnløse sønn Gunnar døde denne slekten ut på mannssiden. Men den satte også andre spor etter seg i området, ettersom det var av denne slektens menn at Gimsøy kloster ble grunnlagt omkring midten av 1100-tallet, med Gregorius' søster Baugeid som den første abbedissen, og klosteret mottok i lang tid sjelegaver fra Bratsbergs eiere og brukere.

Hvem som eide Bratsberg i de neste drøyt hundre årene er ukjent, men fra omkring år 1300 var gården kommet i kongens eie og ble brukt som bolig for sysselmannen i Skienssysla. Fra 1398 lå Bratsberg under Gimsøy kloster, som lå i nærheten og bygningsmassen var i bedre stand. Etter at klosteret ble sekularisert i 1520-årene falt også denne godssamlingen under kronen, og da klosterbygningene ble ødelagt av brann i 1546, ble Bratsberg sete for lensherrene i Bratsberg len. Bygningene her var nå blitt så dårlige at de fleste lensherrene likevel valgte å bo andre steder, selv om det ble gjort utbedringer både i 1560-årene og i 1640-årene.

I 1662 solgte kongen Bratsberg, Gimsøy og resten av det tidligere klostergodset til general Jørgen Bjelke, som hadde vært lensherre i Bratsberg len fra 1657 til 1661, og som etter innføringen av eneveldet i 1660 var den første amtmannen i Bratsberg amt. Han solgte godset videre etter kort tid, og i 1666 ble det solgt til admiral Cort Adeler. I denne perioden med adelige eiere hadde Bratsberg setegårdsrettigheter, men disse forsvant da eidsvollsmannen, trelasthandler og og godseier Diderik Cappelen kjøpte det i 1823. Etter Cappelens død i 1828 ble godset delt mellom arvingene; Bratsberg tilfalt svigersønnen Christopher H. Blom, og hans etterslekt eide Bratsberg til 1909.

Christopher Bloms sønnesønn av samme navn hadde da i flere år solgt unna store deler av eiendommen, og hovedbygningen solgte han noen år før sin død i 1909 til den daværende amtmannen i Bratsberg, Viggo Ullmann, som imidlertid aldri rakk å bo der før han selv døde året etter. Deretter overtok Bratsberg amt bygningen, som allerede tidligere i en periode hadde vært brukt som herredshus for Gjerpen, men etter en brann i 1911 ble den ikke gjenreist, og selve eiendommen den sto på, forsvant fra grunnboken før 1950.

Bygningshistorie

Det er ikke kjent hvor mange og hva slags bygninger som fantes på Bratsberg i middelalderen, men utbedringsarbeidene som ble gjort i 1560-årene og på 1600-tallet tyder på at det dreide seg om tømmerbygninger, slik det var vanlig på norske gårder på den tiden. Da lensherren, senere riksadmiral Ove Gedde i 1641 satte i gang nye byggearbeider på Bratsberg, beskriver lensregnskapene en hovedbygning i to etasjer med steinkjeller, og det kan ha vært denne bygningen som ble revet i siste halvdel av 1800-tallet. Et fotografi av gården fra omkring 1870 viser huset som en to etasjers panelt bygning på høy kjelleretasje i stein, med halvvalmet tak og seks vindusakser på langsiden mot hagen. Som erstatning for denne bygningen, som visstnok ble ødelagt av brann, ble det i 1880 oppført en ny hovedbygning noe lenger sør, en to etasjers villa i sveitserstil med F-formet grunnplan (arkitekt Johan Christie). Denne bygningen ble ødelagt av brann i 1911 og ikke gjenoppbygd.

Kirken på Kapittelberget

Ruinene av kirken på Kapitelberget. Krypten innerst.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

På Kapittelberget sørvest for det opprinnelige gårdsanlegget ble det i 1783 oppdaget ruiner av et gammelt kapell, som trolig hadde ligget i grus siden middelalderen. Kapellet, en rektangulær bygning i tidligromansk stil, var oppført av lokal kalkstein, med tårn over skipets østre del og en krypt (delvis over bakkenivå) under det smalere koret i øst. Det var omkring 24 meter langt og ble undersøkt av arkeologer i 1860-årene, i 1901 og på ny i perioden 1928–1932. Kapellet, som var viet til erkeengelen Mikael, har trolig vært brukt som gårdskapell og krypten som gravgrypt for gårdens eiere. Ruinene ble skjenket Fortidsminneforeningen og er senere restaurert i flere omganger, senest i 2003–2006.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg