Christinegård

Gården er navngitt etter den første eieren, den rike enken Christine Middeltorp, født Nevermann (død 1706), som bygslet gården fra eieren av Store Sandviken i 1694 og tok det i bruk som lystgård. Etter henne overtok datteren, Elisabeth Middelstorp (1675–1730), gift med Mads Formann (1664–1743). Neste eier ble, etter fares død, deres sønn Berent Formann (1702–1747), gift med slektningen Modesta Formann (1709-1783). Hun bygget i 1763 et nytt våningshus og utviklet hageanlegget på Christinegård. Etter henne overtok sønnen, Hans Formann (1739–1822), gården.

Etter Formanns død ble gården solgt til godseier, kjøpmann og nederlandsk generalkonsul Michael Djurhus Prahl (1781–1851), gift med Wenniche Christiane Rose (1795–1879). Prahl bygget om hele anlegget. Senere tilhørte gården gullsmed og juveler Marius Lauritz Hammer (1847–1927). I perioden 1934–1958 var stedet bolig for biskopen i Bjørgvin bispedømme. Arkeologen Asbjørn Herteig (1919–2006) kjøpte Christinegård i 1960. Hans etterkommere eier fremdeles stedet, som i dag benyttes som selskapslokaler.

Konsul Michael Prahl ga hovedbygningen sitt nåværende utseende med to fulle etasjer under valmet tak og to lave svalgangsfløyer. Gårdsanlegget omfattet også forpakterbolig, vaskehus, fjøs, stall og en 20 meter lang kjeglebane. Kjeglespill var en viktig del av livet på lystgårdene. Den hvitkalkede hagemuren med bastionlignende hjørnepartier var anlagt av Modesta Formann. Lysthuset Mon Plaisir (‘min glede’, eller ‘min fryd’) i parken ovenfor hovedhuset, og Christinegårds Fjellstue hørte også til anlegget.

Christinegård ble fredet i 1927.

• Sandviken
• Bergen