Austråttborgen av . CC BY SA 3.0

Austrått (herregård i Ørland)

Austrått. Hovedbygningen med det store tårnet. Foran ser man det lukkede borggårdskomplekset. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Austrått er en herregård i Ørland kommune, Trøndelag, på Ørlandet ved Trondheimsfjordens munning. Austrått er en av Trøndelags historisk mest berømte storgårder, og har vært setegård for flere sentrale personer i norsk historie siden tidlig middelalder. Blant de mest kjente eierne er Ingerd Ottesdatter (1475–1555) og Ove Bjelke (1611–1674).

Faktaboks

Også kjent som

Austråt, Østråt, Østeraat, Østeraad

Austråttborgen brukes ofte om hovedbygningen

Austrått forvaltes i dag av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Statsbygg, og har vært fredet siden 1923.

Eiere

Hovedbygningens portal med tidligere eieres navn og slektsvåpen skåret inn.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Austrått var sete for mektige høvdingætter i tidlig middelalder. I første halvdel av 1000-tallet tilhørte den lendmannen Finn Arnesson, og på 1200-tallet var den eid av Åsulv Eiriksson jarlsfrende, en av hertug Skules drapsmenn. Fra omkring 1400 tilhørte gården fru Elsebe Ottesdatter (Rømer), som var gift med herr Jep (Jakob) Fastulvsson. Deres sønnedatter Gjertrud Narvesdatter overdro den til sin stefar, herr Henrik Jensson (Gyldenløve). Han ble etterfulgt av Gjertruds fetter herr Otte Madsson (Rømer), og etter ham kom godset til datteren, fru Ingerd Ottesdatter («fru Ingerd til Austrått»), som var gift med sønn av den tidligere eieren herr Henrik Jensson, rikshovmester herr Nils Henriksson (Gyldenløve). Deres datter Lucie ble gift med Jens Tillufsøn Bjelke, og disses sønnesønn kansler Jens Ågesøn Bjelke, landets største godseier på midten av 1600-tallet, skrev seg «til Austrått», som han regnet som sin viktigste eiendom. I hans eiertid omfattet godset nær 100 gårder, det vil si nesten all jord i Ørland prestgjeld. Jens Bjelke eide også herregårdene Storfosen og Tønnøl, som i lang tid fulgte Austrått. Hans sønn og etterfølger på Austrått, kansler Ove Bjelke, lot oppføre det staselige borglignende slottsanlegget på eiendommen i 1654–1656.

Austrått hadde adelige setegårdsprivilegier til den gikk ut av Bjelke-slektens eie i 1719, men fikk dem gjenopprettet i 1781. I 1760 ble gården kjøpt av kommerseråd Hans Holtermann, og forble i hans etterslekts eie til 1873. I årene 1883–1907 var Austrått eid av cand. jur. Johannes Heftye, som lot rive alle tilbygg til hovedbygningen. Fra 1918 tilhører hovedbygningen staten, mens Ørland kommune eier gården. Den hadde på 1800-tallet ca. 2200 dekar dyrket mark, men nå er bare ca. 450 dekar igjen.

Bygninger

Borggården på Austrått med svalganger med karyatider skåret i tre (de kloke og dårlige jomfruer samt gammeltestamentlige figurer).
Av /Nasjonalbiblioteket.
Loggiaen og tårnet.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Den middelalderske bebyggelsen på Austrått var av tre, med unntak av kirken, som var oppført av stein i begynnelsen av 1200-tallet som et privatkapell (høgendeskirke) for eierne og forsynt med et stort, sterkt tårn, visstnok bygd i forsvarsøyemed. I det slottsanlegget som Ove Bjelke lot oppføre i 1654–1656 utgjorde den gamle kirken i ombygd stand en del av hovedbygningen.

Hovedbygningen var ved murer forbundet med to lavere sidebygninger, som sammen med en portbygning dannet et firkantet kompleks omkring en nedre og en øvre borggård. Arkitektonisk mest fremtredende i dette lukkede, aksiale anlegg var hovedportalen, innrammet av våpenskjold hugd i kleberstein, videre svalgangen rundt nedre borggård med karyatider skåret i tre (de kloke og dårlige jomfruer samt gammeltestamentlige figurer), dessuten trappeoppgangen og loggiaen midt på hovedbygningen samt tårnets vakre hjelm.

Riddersalen, innredet i den gamle kirken, hadde eiketres dører utskåret i rik barokk og en marmorkamin. Under riddersalen var det innredet et kapell, hvor atskillig av det gamle kirkeutstyrs middelalderske treskulpturer var anvendt sammen med det nye, rike barokkinventaret.

Ved en brann etter lynnedslag høsten 1916 fikk hovedbygningen store skader, men mye av kirkeutstyret ble reddet. Restaureringsarbeid ble satt i gang 1920, ledet av arkitekt Nils Ryjord til dennes død 1926, deretter av arkitekt Claus Hjelte. I 1922 var hovedfløyen i sin ytre skikkelse brakt i stand og i 1927 var sidefløyene under tak. En del sarkofager, blant annet Ove Bjelke og frues, i ble 1928 ført tilbake til Austrått fra Ørland kirke.

Hele anlegget ble ferdig restaurert etter andre verdenskrig, så vel arkitektur som skulptur, og borgen ble høytidelig overlevert til staten i 1961. Austrått har vært fredet siden 1923.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Andersen, Håkon A.: Austrått, rev. utg., 1996, isbn 82-90502-17-6, Finn boken
  • Coldevin, Axel: Norske storgårder, b. 2, 1950, 399-415
  • Ree, Lorentz Harboe & Fredrik B. Wallem: Østraat, 2. udg., 1916, Finn boken
  • Swensen, Wilhelm: Austråt : Ove Bjelkes slott, 1963, Finn boken
  • Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods, 1997, 78-91, isbn 82-7694-125-7, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg