Torget, gammel storgård i Brønnøy kommune, Nordland, på øya av samme navn. Øya ligger midt i skipsleia, og her oppstod det tidlig en handelsplass og et høvdingsete. Ifølge sagaene bodde det på Harald Hårfagres tid en slekt her som hadde «finneferden», dvs. retten til å kreve inn skatt hos samene; se Torgarætten. Bård Brynjulvsson etterlot Torget til sin venn Torolv Kveldulvsson, men etter at han falt i unåde, inndrog kongen gården. Gården tilhørte antakelig det godset som ble gitt til jarlesønnen Ketil Krok. Fra ham gikk den i arv til en slekt som er kjent som Viljalmsætten. Denne slekten satt i flere generasjoner med gården, som omkring 1400 kom i erkebiskopens eie. Den ble krongods ved reformasjonen og lensherreresidens for Axel Gyntersberg 1568. Torget var 1647 lensmannsgård og ble 1648 utlagt til fogden. 1666 kom den sammen med resten av krongodset i Nordland til Joachim Irgens. 1688 kjøpte godsbestyrer, senere viselagmann, Gjert Hanssen Lange gården, som han 1714 solgte til fogd og lagmann Petter Angell, en av de store godseiere på Helgeland. Hans sønn fogd Peder Broch Angell kom i kassemangel, og gården ble 1751 solgt til skatteforpakter Jonas Pedersen Greger, som 1755 solgte den til amtmann Hans Hagerup, som bodde her i stedet for på den offisielle residens, Bodøgård. Han solgte 1767 til pastor Heide, som måtte avstå gården til Thomas Angells Stiftelse for pantegjeld. Gården ble deretter delt i tre leilendingsbruk, som ble solgt til selveie på slutten av 1800-tallet. Det finnes en rekke gravhauger på gårdsvaldet, og tomten etter den gamle hovedbygningen samt et par karussdammer lar seg påvise.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.