Ulefos, herregård i Holla, Nome kommune, Telemark. Den nåværende hovedbygningen ble oppført 1802–07 for Niels Aall. Christian Collett tegnet et utkast, som ble endret av Jørgen Henrik Rawert. Anlegget er oppført i slaggstein fra Ulefos Jernværk, og består av hovedfløy med kuppeldekket midtparti og to énetasjes sidefløyer, dominerende plassert mot elven. Med det søylebårne midtparti og den stramme, velproporsjonerte arkitektur representerer Ulefos det fremste innen norsk klassisistisk bygningskunst. Rike samlinger. Bygningen ble brannherjet 1961, men restaurert de følgende år.

Godset har et totalareal på 142 000 dekar (daa), hvorav 261 daa dyrket mark og 110 000 daa skog. Ulefos er kjent siden 1439. Den var adelig frigård fra ca. 1550, da den var overtatt av befalingsmann over Bratsberg, Claus Huitfeldt. Ulefos herregård kom i 1626 under kronen, men senere igjen i privat eie. Herman Leopoldus (Løvenskiold) ble eier i 1722, sønnen Severin Løvenskiold solgte i 1762 Ulefos herregård til justisråd Christian Ancher. Nicolai Benjamin Aall var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han hele gården, som senere har vært i slektens eie. Stiftelsen Statsråd Niels Aalls Minde er fra 1943 eier av hovedbygningen og parken.

  • Ulefos : en norsk herregård, utgitt av Riksantikvariatet, 1940, Finn boka
  • Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods, 1997, isbn 82-7694-125-7, Finn boka

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.