det sørøstligste av landets fylker, ligger mellom Oslofjorden i vest og riksgrensen mot Sverige i øst. I nord ligger Akershus, og i sør danner Iddefjorden grensen mot Sverige. Til fylket hører øygruppen Hvaler utenfor Iddefjordens munning og de øvrige øyene i den østlige delen av ytre Oslofjord.
Østfold utgjorde i middelalderen Borgarsysla og Borg (Sarpsborg); fikk navnet Fredrikstad amt med Smaalenene da amtsinndelingen ble innført i 1660-årene. Navnet endret senere til Smaalenenes amt; 1768 ble Heggen og Frøland fogderi, dvs. nåværende Askim, Eidsberg og Trøgstad, tillagt. Navnet endret til Østfold fra 1919.
Navnet Østfold er dannet av Fold(in), det gamle navnet på Oslofjorden, og henspeiler på beliggenheten øst for denne.
Fylkesvåpenet
Fylkesvåpenet (godkjent 1958) har en gull tredelt solstråle skrått opp mot en rød bakgrunn; solstrålen står her som symbol for soloppgangen, og motivet hentyder på fylkets navn og beliggenhet.
Språk
Østfoldmålet hører til vikværsk eller sørøstlandsk. Det viser nært slektskap med vestfoldmålet på den ene siden og med de tilgrensende svenske bygdemål på den annen. Det er ganske stor ulikhet mellom de nordlige og de sørlige bygdene. Den viktigste forskjellen er at i nord (til og med Rakkestad) rår jamvektsloven, mens det i sør er e-mål: f.eks. infinitiv skrive – svara i nord, skrive – svare i sør (i sammenheng med Bohuslän).
I nord finnes også jamning: måså, hoso, sutu, svale; i sør har slike ord -e. Gamle diftonger er bevart i nord, men forenklet i sør, f.eks. i sten, grøt, røs. Nye diftonger er oppstått av vokal + g, mest i det sørlige området, der det heter f.eks. hæua, 'hage'; bæua, 'boge'; stæia, 'stige'. I sørøst (Idd, Berg, Hvaler, Halden og til dels Borge og Skjeberg) er -(e)t bevart i bestemt form intetkjønn, f.eks. huset, og hele fylket har -(ə)t som redusert form av pronomenet det: se på't, 'se på det'.
Substantivbøyningen i flertall kan sees av følgende eks.: guttær – guttænə (i sør til dels guttane), jentər – jentənə (i de nordligste bygder jentær – jentænə). Også presens av svake verber som kaste har -ær; denne endelsen er derfor karakteristisk for målet. Fortid av slike verber har -a: kasta (i motsetning til romeriksmål i nord, som har -ə her). I sør blir -a hevet til ä i utlyd: jentä, kastä. Nektingsadverbet heter entə eller ettə. Sterke sammendraginger kan gi uttrykk som jæ så'ttə på't, 'jeg så ikke på det'. Av pronomener kan nevnes 2. person flertall: de – dår, eiendomspronomenet dår – dårt – dårə; spørrepronomenet ikkən eller ekkən, 'hvem, hvilken'.
Kommuner
| Areal (km2) | Innb. 2009 | |
| Halden | 642 | 28 389 |
| Moss | 63 | 29 588 |
| Sarpsborg | 406 | 51 723 |
| Fredrikstad | 288 | 72 760 |
| Hvaler |
90 | 3998 |
| Aremark |
319 | 1420 |
| Marker |
413 | 3455 |
| Rømskog |
183 | 671 |
| Trøgstad |
204 | 5047 |
| Spydeberg |
142 | 5148 |
| Askim |
69 | 14 703 |
| Eidsberg |
236 | 10 701 |
| Skiptvet |
101 | 3492 |
| Rakkestad |
435 | 7496 |
| Råde |
119 | 6790 |
| Rygge |
74 | 14 105 |
| Våler |
257 | 4437 |
| Hobøl |
140 | 4661 |
| I alt | 4182 | 268 584 |
Største tettsteder
| Innb. 2007 | |
| Fredrikstad/Sarpsborg | 99 227 |
| Moss |
40 217 |
| Halden |
22 339 |
| Askim |
12 696 |
| Mysen |
5 582 |
| Rakkestad |
3 932 |
| Spydeberg |
3 380 |
| Ryggebyen |
2 389 |
| Lervik |
2 370 |
| Spetalen |
2 082 |
| Skjeberg |
1 931 |
| Skjønhaug |
1 834 |
| Karlshus |
1 866 |
| Ørje |
1 785 |
| Skiptvet |
1 448 |