interiørkunst

Interiørkunst er en bevisst kunstnerisk helhetsutforming av et interiør. Uttrykket brukes fortrinnsvis om historiske interiør utført i en enhetlig estetisk stil.

Faktaboks

uttale:
interiˈørkunst

Historikk

Veggmalerier i en romersk villa i Pompeii, Italia fra 1. århundre evt.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Denne kunstarten kan i Europa føres tilbake til Romerriket, der interiørkunsten nådde særlig høyt i 1. århundre evt. Her ble veggene dekorert med mer eller mindre dybdeskapende malerier, gjerne inndelt i arkitektoniske felter, eller med malt arkitekturinnramming. Denne interiørkunsten inndeles gjerne i de fire pompeianske stilarter. De mosaikksmykkede kirkerom fra 600-tallet og senere i Italia inntar en spesiell plass i kraft av den ikonografiske og kunstneriske helhetsoppfatningen av rommet. I de romanske kirker inntok kalkmalerier en dominerende, utsmykkende funksjon. Motivene i maleriene var fortellinger fra bibelhistorien og tjente som opplæring for menigheten. I borger og slott var hengende veggtepper en vanlig utsmykning. De tjente også som isolasjon mot kalde murvegger og var praktiske å flytte med når herskapet skiftet oppholdssted.

Gotikken og renessansen

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Under gotikken overtok glassmaleriene rollen som viktigste utsmykkende ledd i kirkene, etter at veggene var oppløst av vinduer. Fra middelalderen kjenner vi lite til profan romutsmykning, men vi vet at det har vært utstrakt bruk av høye paneler av tre som isolerte mot kulde og gav rike muligheter for dekorasjon gjennom utskjæring. I renessansen ble den kassettformede panelutsmykningen meget populær og kunne dekke rommets vegger helt til taket.

Barokken og Akershus slott

Det er først under barokken på 1600-tallet vi kan snakke om interiørkunst i Norge. Da ble den spanske moten med gyllenlær utbredt også her. Vi kjenner blant annet slik romutsmykning fra Akershus slott på 1600-tallet. Til den rike interiørvirkning som barokken dyrket, hørte illusjonistiske takmalerier i større, representative bygninger. I Norge brukte man stukktak og dekorerte bjelker, slik vi har bevart noen få eksempler på fra 1600-tallets Oslo.

1700- og 1800-tallets interiørkunst

Interiør dekorert av Knut Mevasstaul i Ivistogo, Uppigard Klomset, Seljord, Telemark
Av .

Interiørkunsten som en selvstendig kunstart som omfattet alle deler av et interiør kan man først tale om under rokokkoen, da hele interiøret bevisst ble smeltet sammen til et samstemt stiluttykk ved bruk av speil, gullister og gulldekorasjoner, fyllinger, tak- og veggmalerier. Frittstående møbler ble en del av det kunstneriske uttrykket. Denne enhetlige interiøroppfatningen blomstret under hele nyklassisismen. I Norge er hovedverk interiørene på Det Kongelige Slott i Oslo og Den gamle festsal i Domus Academica, Universitetet i Oslo.

Bygdene i Sør-Norge, særlig i Hallingdal og Telemark, utviklet en egen interiørkunst som forenklet blir kalt rosemaling. Vegger, tak, dører og møbler i tømmerstuene ble dekormalt med frodig rankeornamentikk, inspirert av barokkens blomster og rokokkoens C-former. Et godt eksempel er rosemaleren Knut Mevasstauls utsmykning av Ivistogo på gården Uppigard Klomset i Seljord, Telemark.

På slutten av 1800-tallet ble nyklassisismens enhetlige, urbane interiørkunst erstattet av det som i Norge kalles historisme eller stilblanding, en vekslende bruk av forskjellige stilarter; typiske elementer var maling og tapeter i mettede mørke farger på veggene og bruk av tunge tekstiler og draperier.

1900-tallet

Interiør i Jugend-stil, Historisk Museum, Oslo
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Med art nouveau (jugendstilen) rundt århundreskiftet fikk arkitekten igjen et sikkert grep om interiøret og alle dets detaljer, og smeltet det sammen til en enhetlig romvirkning med sjeldent raffinement. I Norge er et hovedverk interiørene i Historisk museum i Oslo, tegnet av arkitekt Henrik Bull. De store, såkalte «jobbetidsvillaene» fra under og etter første verdenskrig, var av håndverksmessig og arkitektonisk høy kvalitet, og ofte med påkostet kunstnerisk utsmykning, gjerne inspirert av både nybarokk og nasjonalromantisk stil. Villa Elsero, tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg, er et godt eksempel.

Med 1920-årenes klassisisme fikk man mye av empirens detaljer og kvaliteter tilbake i interiørkunsten i mange av tidens klassiske villaer. Den ble avløst av 1930-årenes Art Deco, som hadde røtter tilbake til art nouveau, men var også inspirert av ekspresjonisme og abstrakt kunst. Denne stilen var mer dekorativ enn funksjonalismen, som på samme tid ble utbredt både i Europa og Norge. Funksjonalismens arkitekter avviste som unødvendig pynt alle elementer i arkitekturen som ikke hadde en funksjonell oppgave, og benektet stilbegrepet som betegnelse på arkitekturen og interiørene de skapte. Man kan si at med funksjonalismen gikk uttrykket interiørkunst ut av bruk om bevisst kunstnerisk helhetsutforming av moderne interiør.

Romkunst

Fra og med modernismens interiørarkitektur på midten av 1900-tallet kan man si at ordet interiørkunst er blitt erstattet av ordet romkunst, som ikke er begrenset til et bestemt stiluttrykk. Romkunst oppfattes å favne bredere og kan inneholde flere kvaliteter i rommet enn det visuelle, som for eksempel lyd, lys eller bevegelse. Et eksempel er St. Johannes kapell på Nordkapp fra 1990, der interiørarkitekt Terje Hope samarbeidet om å skape en helt særegen romlig kunstopplevelse med billedhugger Gunnar Torvund og tekstilkunstner Rigmor Bové, arkitekt Morten Mellegård, jazzmusiker Jan Garbarek og Berit Hunnestad fra Kirkelig Kulturverksted.

Kunst som integrert del av et interiør eller arkitektur betegnes i dag som kunstnerisk utsmykning.

Fondet for kunstnerisk utsmykning av offentlige bygninger

I Norge ble Fondet for kunstnerisk utsmykking av offentlige bygninger opprettet av Stortinget i 1977 for å sikre bruk av kunst i statlige, fylkeskommunale og kommunale bygninger. Gjennom endringer i fondets finansieringsmåte sikter man mot en bedre integrering av kunstnerisk utsmykning i det arkitektoniske verket.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Øverland Bergan, G. og T. Dysthe (1994), Hjemme i Norge – Tradisjon og fornyelse, J.W. Cappelen Forlag
  • Pile, J. (2000/2005), A History of Interior Design, London, Laurence King Publishing
  • Fortidsvern nr. 1-2019 s. 20-35

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg