Interiørkunst, romkunst, romutsmykning hvor en kunstnerisk helhetsutforming av rommet er målet.

Denne kunstart kan føres tilbake til Romerriket, der interiørkunsten nådde særlig høyt i 1. århundre e.Kr. Her ble veggene dekorert med mer eller mindre dybdeskapende malerier, gjerne inndelt i arkitektoniske felter, eller med malt arkitekturinnramming. Denne interiørkunst inndeles gjerne i de fire pompeianske stilarter. De mosaikksmykkede kirkerom fra 600-tallet og senere i Italia inntar en spesiell plass i kraft av den ikonografiske og kunstneriske helhetsoppfatning av rommet. I de romanske kirker inntok kalkmaleriet en dominerende, smykkende – og belærende – funksjon.

Under gotikken overtok glassmaleriene rollen som viktigste utsmykkende ledd i kirkene, etter at veggene var oppløst av vinduer. Fra middelalderen kjenner vi lite til profan romutsmykning, men vi vet at det har vært utstrakt bruk av høye paneler av tre som isolerte mot kulde og gav rike muligheter for dekorasjon gjennom utskjæring. I renessansen ble den kassettformede panelutsmykking meget populær og kunne dekke rommets vegger helt til taket.

Under barokken ble den spanske mote med gyllenlær mer og mer utbredt; vi kjenner blant annet slik romutsmykning fra Akershus slott på 1600-tallet. Til den rike interiørvirkning som barokken dyrket, hørte malte illusjonistiske plafonder i de større representative bygninger. I Norge ble det stukktak og dekorerte bjelker slik vi har bevart noen få eksempler på fra 1600-tallets Oslo.

Interiørkunsten som selvstendig kunstart kan man først tale om under rokokkoen, da hele interiøret bevisst ble smeltet sammen ved bruk av speil, gullister og gulldekorasjoner, fyllinger og veggmalerier. Denne enhetlige interiøroppfatning blomstret under hele nyklassisismen med hvite tak og kjølige farger på veggene. Hovedverk er her interiørene på Det Kongelige Slott i Oslo og Den gamle festsal i Domus Academica, Universitetet i Oslo.

Under historismen ble denne enhetlige interiørkunst oppløst og erstattet av en vekslende bruk av de forskjellige stilarter, med mettede mørke farger og bruk av tunge tekstiler.

Med art nouveau (jugendstilen) fikk arkitekten igjen det sikre grep om interiøret og alle dets detaljer, og smeltet det sammen til en rom-enhetlig virkning med sjeldent raffinement. Med 1920-årenes klassisisme fikk man mye av empirens detaljer og kvaliteter tilbake, avløst av 1930-årenes fastere og tyngre formgivning av interiøret, slik som i Nils Holters Kringkastingshus i Oslo.

I årene etter krigen kan man i mindre grad snakke om interiørkunst som en bevisst kunstnerisk helhetsutforming. Det som særpreger nyere tids bygninger er de nøytrale, til dels pregløse interiører, med gipsvegger, akustiske systemhimlinger og gulvtepper, som mer er resultat av praktiske og økonomiske hensyn enn ønsket om karakterisering av rommet. Dette skyldtes blant annet at byggeaktiviteten har vært dominert av næringsbygg og at det derfor har vært satset på å forme interiører som generelle og anonyme rammer for ukjente og skiftende leietagere. I stedet har oppmerksomheten vært rettet mot formgivning av møbler og enkeltgjenstander for offentlig miljø, i motsetning til hjemmeinnredning, og en blomstring av brukskunsten. I Norge ble Fondet for kunstnerisk utsmykking av offentlige bygninger opprettet av Stortinget i 1977 for å sikre bruk av kunst i statlige, fylkeskommunale og kommunale bygninger. Gjennom endringer i fondets finansieringsmåte sikter man mot en bedre integrering av den kunstneriske utsmykkingen i det arkitektoniske verket.

Det finnes imidlertid også nye eksempler på byggeoppgaver som har inspirert arkitekter og interiørarkitekter til mer helhetlige utforminger av rommets omgivende flater og dets innredning. I Norge kan nevnes kapellet på Nordkapp, der interiørarkitekten Terje Hope samarbeidet med billedhuggeren Gunnar Torvund og tekstilkunstneren Rigmor Bové, og det nye hovedkvarteret til Norges Bank i Oslo (Lund & Slaatto arkitekter).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.