musikksosiologi

Musikksosiologi er et fag som studerer sammenhenger mellom musikk og samfunn. Dette kan handle om hvordan musikken er påvirket av samfunnet og hvordan musikk kan påvirke samfunnet. Musikksosiologene vil forstå hvilke funksjoner musikken har i samfunnet og hvordan forskjellige verdier og ideologier påvirker musikken.

Faktaboks

uttale:
musˈikksosiologˈi

Musikksosiologien befinner seg i et felt sammen med musikkpsykologi og sosialpsykologi og med sammenfallende interesser som musikkantropologi og kulturstudier. Musikksosiologene benytter seg av spørreskjemaer og observasjoner for å undersøke fenomener som musikksmak og musikkvaner. Eller de kan arbeide med analyser av musikkverk eller historiske studier av komponister og sjangrer for å studere forbindelser mellom musikken og samfunnsmessig innhold.

Faktaboks

UTTALE

musˈikksosiologˈi

Historie

Allerede fra antikken var filosofene opptatt av å se forbindelser mellom musikk og samfunn. Både middelalderens kirkefedre og musikkteoretikere opp gjennom historien har vært opptatt av de samme spørsmålene. Fram til 1800-tallet hvilte ansvaret for en offisiell musikkultur på kirke, hoff eller by. Etter hvert har staten tatt sin del av ansvaret og musikk har for eksempel blitt tatt i bruk for å motvirke depresjonen, som i USA på tretti-tallet. Fra Sovjetunionen kjenner vi hvordan musikkens former og funksjoner skulle tilpasses en sosialistisk samfunnsorden. Musikk er utsatt for sensur i en rekke land, noe som ikke minst utfoldet seg under nasjonalsosialistene på trettitallet i Tyskland. Her utformet man et musikkprogram som skulle være i samsvar med deres rase- og nasjonslære.

Retninger

Musikksosiologien er nært knyttet til faget sosiologi. Sosiologien har sine røtter tilbake til 1700-tallet og ble knyttet opp mot historievitenskapen. Tre sentrale sosiologer som også har påvirket musikksosiologien er Émile Durkheim (1858–1917), Karl Marx (1818-1883) og Max Weber (1864–190). Weber skrev også et viktig arbeid innenfor musikksosiologien, Die rationalen und soziologischen Grundlagen der Musik (1921).

En viktig linje i musikksosiologien finnes tilbake fra 1800-tallet i komponistbiografiene som ble en del av musikkhistorieskrivingen. Man forsøkte her å skrive komponistens liv inn i en sosial, historisk og økonomisk sammenheng. Dagens musikkforskning har et sterkt preg av sosialhistorie og kulturell innramming av musikken. Dette gjelder særlig når man skal beskrive de forskjellige sjangrene og hvordan de er vevet inn i sosiale forhold.

Med massemedienes framvekst på nittenhundretallet ble det behov for å analysere forbruksvaner og musikalske preferanser. Her ble bruken av statistiske metoder innenfor en empirisk og positivistisk tilnærming vanlig. I den senere tid har man anvendt intervjuer og kvalitative forskningsmetoder for å undersøke hvordan musikk oppleves og brukes i bestemte sosiale sammenhenger. Nyere musikksosiologisk forskning er nært knyttet opp mot ‘cultural studies’, sosialpsykologi og antropologi, noe som er tydelig i arbeidene til sosiologen Tia DeNora.

Marxistisk inspirert tenkning har framsatt teorier om hvordan samfunnet setter sitt avtrykk på musikken, såkalt homologiteorier. Frankfurterskolens filosofer, som Herbert Marcuse og Theodor Adorno utviklet teorier om musikkens utopiske kraft. Adorno ga et viktig bidrag til antakelsen av hvordan den sammenheng musikken står i – sosialt, kulturelt, økonomisk, og historisk – var bygget inn i selve musikken.

Et av de seneste tilskudd fra den kritiske sosiologien kommer fra sosiologen Hartmut Rosa, som i sin teori om «resonans» ser musikken som et av de viktigste bidrag til nåtidens meningsskapende opplevelser.

Forskningstemaer

Kunstverdener

Sosiologen Howard Becker har pekt på hvordan de forskjellige kunstformene kan betegnes som ulike «kunstverdener». Disse ulike verdenene preges av forskjellige regler, atferdsmønstre eller ulike måter å skape og tilegne seg kunstneriske uttrykk. Man tilegner seg disse reglene ved å besøke en kunstutstilling, gå på en konsert, oppsøke en forestilling i operaen o.l. Det finnes slik bestemte regler for hvordan man skal oppføre seg på en konsert, når man skal klappe, når man kan bevege seg til musikken. Disse reglene varierer også mellom de forskjellige sjangrene. For eksempel bør man ikke klappe på feil tidspunkt under framføringen. Det finnes mange kunstverdener bare innenfor musikkfeltet. For komponister og utøvere betyr dette at det er forskjellige måter å komponere musikk på, å øve og tilegne seg ferdigheter, samt forskjellige måter å presentere musikken.

Musikksmak, musikalske preferanser og sosial tilhørighet

Musikksosiologien er opptatt av å finne sammenhenger med musikksmak og sosial tilhørighet. Undersøkelser av musikalske preferanser går tilbake til radioens barndom på 1920-tallet. Mens musikkpsykologene søker etter å forstå hvordan musikksmak kan ha sammenheng med personlighet og påvirkning i oppveksten, ønsker musikksosiologene for eksempel å finne sammenhenger mellom musikksmak og sosial tilhørighet, klassebakgrunn, etnisitet, kjønn, utdanning og økonomiske forhold. For eksempel viste den franske kultursosiologen Pierre Bourdieu hvordan forhold til kunst og kultur i Frankrike ble preget av hvilken sosial klasse man tilhørte. Han innførte begrepet «kulturell kapital» og ville vise hvordan det å tilegne seg denne kapitalen ble et element i de sosiale ordninger som opprettholder makt og sosiale hierarkier. Andre sosiologer, som for eksempel Peter J. Martin, har pekt på at musikksmaken innenfor en sosial gruppe er heterogen. For eksempel er klassisk musikk generelt ikke veldig populært, selv ikke innenfor høyere sosiale klasser.

Musikkens funksjoner

Musikksosiologene, sammen med musikkantropologene, er opptatt av hvordan vi bruker musikken i forskjellige sosiale situasjoner og hvilke funksjoner musikken har i samfunnet. Noen av de viktigste funksjoner musikken har er de sosiale. Dette handler om musikkens fellesskapende funksjoner, noe som kommer til syne når folk samles til konserter, når man synger i kor, spiller i band eller orkester. Musikken er med på å markere høytider og inngår i ritualer som binder samfunnet og sosiale grupper sammen. Musikken har også terapeutiske funksjoner, noe man tyr til for å regulere følelser eller finne fellesskap med andre. De religiøse funksjonene hører med til de eldste og mest grunnleggende funksjoner musikken utfører. Musikkens oppmerksomhetsskapende funksjoner blir ofte utnyttet i reklame og markedsføring. Musikken tillegges også estetiske funksjoner, der de intensiverende opplevelsene musikken skaper kan være et mål i seg selv. At musikk kan brukes til manipulasjon og påvirkning er kjent fra fenomener som bakgrunnsmusikk på arbeidsplasser og i kjøpesentra. Musikk er også brukt som torturmiddel.

Ideologikritikk

Musikksosiologer har diskutert i hvilken grad musikk kan utøve en kritisk funksjon overfor samfunnet. Theodor Adorno var for eksempel kritisk til kulturindustri, underholdnings- og populærmusikk som han mente presenterte en formelaktig musikk som ikke utfordret rådende samfunnsforhold. Adorno ønsket seg en modernistisk og eksperimenterende musikk som avslørte disharmonien i samfunnet i stedet for å tilsløre den. Andre samfunnsforskere har vist hvordan musikk i ungdomskulturen kan utfordre den kulturelle dominansen, eller det hegemoniet som opprettholdes av bestemte sosiale grupper. Musikk har også spilt en viktig rolle i sosiale bevegelser, for eksempel i arbeiderbevegelsen, fredsbevegelsen, i den amerikanske menneskerettighetsbevegelsen. Blant musikere som har bidratt til å skape oppmerksomhet om aktuelle politiske temaer finner vi Pete Seeger, Duke Ellington, Janis Joplin, Jimi Hendrix, Joan Baez eller den tidlige Bob Dylan.

Musikk og identitet

Ved å skape tilhørighet til en gruppe spiller musikk en viktig rolle ved definering og markering av identitet. Musikk og musikkopplevelser knytter mennesker til et bestemt sted, en nasjon, et distrikt eller lokalmiljø. Musikken markerer tidspunkter, epoker og gir historisk identitet. Ved å identifisere oss med musikk aktualiserer vi temaer som sosial klasse, kjønn og etnisk tilhørighet.

Litteratur

Tia DeNora 2000. Music in Everyday Life. Cambridge: Cambridge University Press.

Olle Edström 2002. En annan berättelse om den västerländska musikhistorien – och det estetiska projektet. Skrifter från institutionen för musik- och filmvetenskap, Göteborgs universitet, nr. 72.

Lars Lilliestam 2006. Musikliv. Vad människor gör med musikk – och musik med människor. Göteborg: Bo Ejeby Förlag.

Peter J. Martin 1995. Sounds and Society. Themes in the Sociology of Music. Manchester: Manchester University Press.

Peter J. Martin 2006. Music and the sociological gaze. Art worlds and cultural production. Manchester: Manchester University Press.

Even Ruud 2013. Musikk og identitet. Universitetsforlaget

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg