romantikken – kunst

Romantikken avløste nyklassisismen på begynnelsen av 1800-tallet, og varte til ca. 1850, da realismens epoke begynte. Mot nyklassisismens plastiske og lineære form ble fargen det fremste uttrykksmiddel, og karakteristisk nok førte romantikken også til en vidtgående analyse av fargens natur.

Romantikkens malerkunst viser en broket mangfoldighet, fra John Constables stemningsfylte landskapsskildringer til William Turners ekstatiske lysdyrking, fra Eugène Delacroix' fargemettede scener til Caspar David Friedrichs landskaper og Philipp Otto Runges hymner til livet. Historiemaleri og folkelivsskildring, eksotiske scener og fantasifulle drømmebilder er typiske for perioden. Felles for romantikkens kunst er troen på følelseslivets betydning, men tar ulik form i de europeiske hovedland.

Det er i skildringen av engelsk natur at malerkunsten nådde høyest i første halvdel av 1800-tallet. Allerede Thomas Gainsborough brukte naturen som en stemningsskapende bakgrunn i sine portretter, og den drømmende, lengselsfulle tonen i hans parkbilder førte naturlig over i romantikken. Hans landskapsmaleri fikk stor betydning, ikke minst for John Constable.

Britiske kunstnere kom til å spille en betydelig rolle i 1800-tallets landskapsmaleri, med John Constable og William Turner som de fremste navn. Deres fargekunst kom til å få større betydning for det franske enn for det britiske maleri, og gav blant annet viktige impulser til Eugène Delacroix. I Storbritannia løp romantikken ut i prerafaelismen, som vesentlig hentet sine emner fra litteraturen, fra religionens verden og fra sagn og ballader.

Bortsett fra Italia hadde den romantiske bevegelsen neppe i noe land større motstand å overvinne enn i Frankrike. Det skyldtes i stor grad den dominerende stilling klassisismen og malere som David og Ingres hadde, selv om sistnevnte etter hvert begynte å interessere seg for middelalderen og Orienten, for sagn og eventyr. Pierre-Paul Prud'hon og Antoine-Jean Gros innledet fransk romantikk med sine dramatiske skildringer. Théodore Géricaults hovedverk Medusas flåte (1819) vakte stor oppsikt og ble den franske romantikkens flaggskip. Den mest sentrale skikkelsen i fransk og europeisk romantisk malerkunst var Eugène Delacroix. Ikke minst når det gjaldt studiet av fargen, kom han til å bli banebrytende. Théodore Chasseriau forente Delacroix' fargekunst og Ingres' raffinerte linjer i mytologiske og østerlandske motiver.

Den mest kjente av romantikkens billedhuggere var François Rude. Hans hovedverk er Marseillaisen på Triumfbuen i Paris (1836).

Det var i Tyskland de romantiske teorier ble utformet, klarest i «romantikkens urcelle», en bok av Wilhelm Wackenroder. Den nye naturoppfatningen, som i landskapsmaleriet fant det beste uttrykk for menneskets følelsesliv, fikk sitt program av Carl Gustav Carus og sine betydeligste uttrykksformer hos Philipp Otto Runge og Caspar David Friedrich, hos den første nærmest symbolsk, hos den andre mystisk stemningsbetont. I tilknytning til Friedrich kan man nevne Christian Morgenstern, Karl Friedrich Lessing, svensken Carl Johan Fahlcrantz og nordmannen J. C. Dahl, som forente den tyske stemningsromantikk med et friskt realistisk natursyn med utspring i Danmark (Jens Juel og Christoffer W. Eckersberg). Nær Dahl stod Thomas Fearnley, som også viste tilknytning til tysk landskapsmaleri. Denne forbindelsen mellom skandinavisk og tysk kunst ble for øvrig stadig sterkere i første halvdel av århundret. Flere og flere av de norske og svenske kunstnerne fikk sin utdannelse i Tyskland, først og fremst i Düsseldorf (se Düsseldorf-skolen).

Ved siden av denne tysk-skandinaviske landskapsromantikken fantes også det man har kalt en «litterær romantikk». Den gav seg utslag i skandinavisk skulptur (Hermann Ernst Freund, Bengt Fogelberg) som et forsøk på å gjenskape innholdet og ånden i norrøn mytologi, og den fant fremfor alt uttrykk hos de tyske nasarenere, med deres svermeri for katolisismen og for det italienske religiøse maleri fra Giotto til Rafael.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.