Utstilling av fotografier i Moskva i 2010.
Fra en utstilling i Tate Modern, London. Utstillingsrommet er et eksempel på white cube.
Kunstutstilling hos firmaet Goupil, Paris, illustrasjon i Le Monde Illustré, 12. mai 1860.
The Artist Is Present, performance, Marina Abramovic og en tilfeldig publikummer, Museum of Modern Art, New York, 2010.
En kunstutstilling er en tidsavgrenset og organisert fremvisning av kunst. Kunstutstillingen har som formål å formidle informasjon, underholde og utløse estetiske opplevelser hos publikum. Den kan også styrke de utstilte verkenes sosiale status og økonomiske verdi i kunstmarkedet.
På en kunstutstilling presenterer man den visuelle kunstens tradisjonelle hovedformer som maleri, tegning, grafikk og skulptur. Andre aktuelle kunstformer kan være tekstilkunst, kunsthåndverk, fotokunst, design, installasjon, mediekunst, videokunst, lydlandskap og performance.
Hvis en kunstutstilling presenterer et utvalg av en enkelt kunstners verk, kaller man denne visningen separatutstilling (alternativt soloutstilling). En gruppeutstilling inkluderer verk av flere kunstnere.
En kunstutstilling som består av et kronologisk utvalg av representative verk av samme kunstner, omtaler man som retrospektiv utstilling. En retrospektiv utstilling av historisk art, som omfatter hele eller nærmest hele produksjonen til en merittert eldre eller avdød kunstner, betegner man som monografisk utstilling.
En kunstutstilling som blir vist suksessivt på flere steder, heter vandreutstilling.
Blockbuster er en engelsk betegnelse for en kunstutstilling som samler et meget stort publikum.
En kommersiell kunstutstilling, som primært henvender seg til kunstsamlere, auksjonsfirmaer og gallerister, kaller man kunstmesse.
En kunstutstilling som gjentas hvert annet år, blir omtalt som biennale. Triennale er navnet på en utstilling som blir arrangert hvert tredje år.
Så vel museer som gallerier, biblioteker og enkeltkunstnere arrangerer virtuelle utstillinger. Slike utstillinger kan omfatte omvisninger og digitaliserte bilder og tekster, samt lydfiler.
En separatutstilling av samtidskunst finner først og fremst sted i et kunstgalleri eller en kunsthall. Men andre lokaler, som biblioteker og kafeer, blir også benyttet. Enkelte kunstnere leier av og til spesielle lokaler for å arrangere sin egen utstilling.
Tematiske og historiske utstillinger, som består av mange kunstverk av flere kunstnere som er valgt ut i henhold til et konsept, blir vanligvis arrangert av kunstmuseene.
En kunstutstilling kan av og til bli arrangert utendørs i en park eller et naturlandskap.
Rommet som kunst stilles ut i, har betydning for hvordan publikum møter og opplever den utstilte kunsten. På 1900- og 2000-tallet har smaken gått i retning av utstillingslokaler som danner en nøytral omgivelse. Utstillingslokalenes vegger blir malt hvite (eller grå). Lokalene har ofte kvadratisk eller rektangulær grunnplan, og de er utstyrt med naturlig eller kunstig lys fra taket eller fra lyspunkter som er plassert høyt på veggen. Gulvet er gjerne gråmalt betong, lyse steinfliser eller parkett. Det typiske utstillingsrommet for samtidskunst har minimalistiske design og blir med en engelsk betegnelse karakterisert som white cube.
Arrangering av en kunstutstilling krever planlegging og organisering. Kurator og designer kan bli trukket inn i arbeidet med presentasjonen. Kuratorens sammenbindende funksjon er viktig når det gjelder kollektive utstillinger, hvor flere kunstnere enten blir invitert til å delta eller sender inn verk som blir vurdert av en komité.
Til en utstilling blir det som regel laget en katalog som formidler opplysninger om kunstner og kunstverk til publikum og kunstkritikere. Katalogen kan inneholde liste over utstilte verk, tekster og fotografier.
Åpningen av en kunstutstilling, kalt vernissasje, er en sosial begivenhet som blir omtalt i massemedier, på hjemmesider for kunst og i sosiale medier.
Enkelte vernissasjer blir markert med diktopplesning, filmfremvisning eller konsert. Omvisning, som blir ledet av en kunstformidler, er vanlig. I kunstmuseene kaller man omvisere for museumsverter.
En kunstutstilling er temporær og varer fra noen timer og opp til et par måneder.
Separatutstillinger i kunstgallerier har fri inngang. Men museer som arrangerer større utstillinger, tar vanligvis inngangspenger.
Offentlige kunstutstillinger er kjent siden antikken, og er omtalt av romerske forfattere som Cicero og Plinius den eldre.
I 1501 stilte Leonardo da Vinci ut et større verk i Firenze, som blir vurdert som en tidlig forløper for separatutstillingen.
Accademia di San Luca i Roma arrangerte kollektive kunstutstillinger fremover på 1600-tallet i konkurranse med salg på torgene.
Det franske kunstakademi (Académie Royale de Peinture et de Sculpture) i Paris arrangerte i 1667 en kunstutstilling med medlemmenes arbeider i Salon d´Apollon i Louvre. Fra 1737 ble denne kunstutstillingen, kalt salongen, gjort tilgjengelig for publikum.
På 1800-tallet spilte salongen en dominerende rolle. Men i tillegg til den årlige salongen ble det vanlig at private kunsthandlere arrangerte separatutstillinger. Utenlandske kunstnere som bodde i Paris, tok med seg erfaringene hjem, og dermed fikk systemet for kunstutstillinger i Paris innvirkning på hvordan man forholdt seg i andre land, blant annet i Norge.
I Norge ble Christiania Kunstforening etablert i 1836. Senere fulgte opprettelse av kunstforeninger i flere andre byer. På 1800-tallet arrangerte kunstforeningene utstillinger av norsk og utenlandsk billedkunst.
Høstutstillingen ble etablert i 1882. Det er en kollektiv manifestasjon av norsk kunst som blir arrangert hver høst.
På 2000-tallet finnes det et bredt spekter av kunstutstillinger i Norge. Historiske utstillinger er knyttet til museer. Men de fleste utstillinger for samtidskunst blir arrangert av kunstnerorganisasjoner og private gallerier.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.