Selv om lydkunstbegrepet er relativt nytt, kan det idémessige tankegodset spores langt tilbake i tid.
På slutten av 1800-tallet arbeidet en rekke komponister med å sprenge eller utvide de musikalske formatene. En av dem var Erik Satie, som er spesielt viktig i denne sammenheng siden mange lydkunstnere senere har sett tilbake til hans ideer. Han lanserte begrepet musique d’ameublement ('møbelmusikk') – musikk som del av omgivelsene, i motsetning til den klassiske kunstmusikkens holdning om at musikk skal være i forgrunnen og i sentrum for oppmerksomheten. I stykket Vaxation (1893) repeteres en og samme melodi 840 ganger (riktignok med to ulike harmoniseringer). En fullstendig gjennomspilling av stykket tar mellom 13 og 25 timer, noe som krever en annen lyttemodus enn det som gjelder for konvensjonell musikk.
På det tidlige 1900-tallet var futurismens oppgjør med det bestående viktig for det som senere ble lydkunst. Kunsten skulle i følge futuristene fange det moderne liv, frigjort fra logikk, syntaks og poesi. Dette åpnet opp for å estetisere lyder som tidligere lå utenfor musikk- og kunstfeltets mulige materiale. Dette konkretiserte maleren Luigi Russolo med sitt manifest The Art of Noises (italiensk L’arte dei rumori) i 1913. Han ville skape kunst av støy, siden han mente at mennesket var blitt vant med fart, energi, støy og urbane lydlandskaper.
En annen av kunstfeltets pionerer, Edgard Varèse, så for seg en lydproduserende maskin som kunne produsere lyd som akustiske instrumenter ikke kunne. Han ville bort fra det klassiske og romantiske lydidealet, og ønsket å utvide musikkbegrepet til å bli det han kalte «organisert lyd». Samtidig hadde dadaismen sitt utspring i første verdenskrig som en voldsom avvisning av vestlig sivilisasjon og bestående rammer. Sprengningen av rammer og bruk av nye materialtyper som med Marcel Duchamps arbeid med lyd som nytt materiale for kunsten og readymades, har vært viktig for å utvide feltet. Særlig forfatteren og kunstneren Kurt Schwitters’ lydpoetiske utforskning i hans abstrakte Ursonate (første gang framført i 1922) har blitt et viktig merkepunkt for mange lydkunstnere.
Også i Russland skjedde store kunstneriske sprang som resultat av første verdenskrig og oktoberrevolusjonen i 1917. Arsenij Avraamov arbeidet med stort anlagte dramatiseringer av revolusjonære hendelser. Hans Symphony of Factory Sirens utspilte seg på havna i Baku. Verket tok i bruk flere skip, skipshorn, busser, tog, korps, kor, maskingevær og fly som tok av. Dette var en klar avvisning av det klassiske musikkbegrepet, og utvidet synet på lyd, støy og iscenesettelser.
Flere av disse tidlige ideene møtte motstand, ikke minst fra 1900-tallets totalitære regimer. Russisk avantgarde var viktig på 1920-tallet, men ble forfulgt av Josef Stalins terrorregime fra midten av 1930-tallet. Reforhandlingen av det tradisjonelle falt heller ikke i god jord hos nazistene på 1930-tallet. Arbeider av blant andre Kurt Schwitters ble bannlyst under slagordet Entartete Kunst.
,_1913.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.