taktil

Norway Says

Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Adjektivet taktil betegner sanseinntrykk gjennom huden, det vil si stimulering av berøringssansen.

Faktaboks

uttale:
taktˈil
etymologi:
av latin ‘berøre’

Bruksting, taktile skulpturer og malerier som punktskrift

Fuga, spisebestikk, 1962
Av /Nasjonalmuseet.
Lisens: CC BY NC 2.0
Skilt med punktskrift
Av .

Ting mennesker bruker i det daglige liv, som bestikk og pepperbøsse, opplever man gjennom følesansen på forskjellige måter alt etter hva slags materiale gjenstandene er laget av. Flere sanser blir aktivert samtidig, og for de gjenstander man har mellom hendene eller bruker til å spise med, står det taktile sentralt i opplevelsen.

Skulpturer som er utformet som leke- og klatrestativ, kan stimulere sammensatte sanseinntrykk. Barnas forståelse for form og volum, rom og flate, tyngde og letthet kan øke gjennom lek og bevegelse. Billedhuggere som Isamu Noguchi og Finn-Henrik Bodvin har utført skulpturer som barn kan boltre seg i.

Skulpturer som det er lov å ta på, kan gi mennesker med synshemninger mulighet til å gjøre seg kjent med overflatens tekstur og form. Universell tilnærming gjelder også malerier av Edvard Munch, som er blitt utført i spesielle versjoner. Teknikken som blir brukt, ligner på det taktile skrivesystemet punktskrift. Motivenes farger og penselstrøk er omdannet til opphøyde punkter, flater og linjer som mennesker både med og uten synsproblemer kan kjenne på med fingertuppene.

Taktile verdier

Begrepet taktile verdier (tactile values) ble tatt i bruk av den amerikanske kunsthistorikeren og connaisseuren Bernard Berenson i The florentine Painters of the Renaissance (1896). I denne boken hevder Berenson at barn lærer om tredimensjonal form ved å betrakte og ta og føle på alle slags virkelige ting. I voksen alder glemmer man den tette forbindelsen mellom visuell erfaring og berøring som samlet gir forståelse av tredimensjonalitet. Men Berenson minner om at hver gang man som voksen ser på noe, eksempelvis en konkret gjenstand, kobler man automatisk synsinntrykket sammen med gjenstandens tredimensjonalitet.

Taktile verdier dreide seg for Berenson om de egenskapene i et maleri som stimulerer berøringssansen, det vil si forståelsen av det tredimensjonale. I The florentine Painters of the Renaissance erkjenner han at motivets fortelling, som i litteratur, eller stemning, som i musikk, slett ikke er elementer man kan se bort fra. Det samme gjelder fargebruk og komposisjon. Men det spesielle med maleriet i Firenze, som oppstod i løpet av renessansen, var at det innfridde kravet om at dets primære oppgave var å stimulere betrakterens berøringssans, gi forståelse for de taktile verdiene og øke effekten av virkelighet.

Giotto di Bondone

Ognissanti Madonna av Giotto di Bondone fra rundt 1310. Uffizi i Firenze
Av .

Hovedeksemplet på en maler som realiserte Berensons forståelse av taktile verdier, var Giotto di Bondone. I altertavlen Ognissanti Madonna fra rundt 1310 skaper de konkave og konvekse formene som er definert av skygge, lys og linjer, inntrykket av tredimensjonalitet.

Av andre malere som med hjelp av taktile verdier greide å tilføre det visuelle inntrykket av en tredje dimensjon i maleriets figurative motiv, fremhevet Berenson Masaccio og Michelangelo.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Berenson, Bernard (1896). The florentine Painters of the Renaissance. New York: G.P. Putnam´s Sons
  • Read, Herbert (1956). The Art of Sculpture. London: Faber and Faber

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg