Kunstsamling, har funnet sted helt siden antikken. Den første systematiske kunstsamling oppstod under hellenismen, da kongene i Pergamon og ptolemeerne i Egypt skaffet seg store samlinger blant annet av klassisk gresk kunst. Romerne førte med seg fra de erobrede provinser store mengder særlig av klassisk gresk kunst, som ble plassert i templene, i termene og i keiserlige eller private palasser og villaer.

I middelalderen ble kunstverk samlet i kirkenes skattkammer for å vekke de troende til andakt, men det fantes også private kunstsamlere som Karl den store og hertugen av Berry.

En mer allmenn kunstsamling oppstod som følge av kapitalismens fremvekst i senmiddelalderen og renessansen, i Italia således Medici-slekten i Firenze. Kunsten ble sekularisert og tok form av staffelibilder med profane (ikke-religiøse) motiver, ikke minst forherligende portretter. Samtidig vokste interessen på ny for antikkens kunst. I senrenessanse og barokk oppstod fyrstelige kunstkamre med store samlinger av historiske og naturhistoriske kuriositeter ved siden av kunst og kunsthåndverk.

På 1600-tallet begynte også, særlig i Nederland, borgere og kunstnere å samle kunst. På 1700-tallet ble kunstsamling mer spesialisert og underkastet et mer systematisk studium, til dels på estetisk grunnlag. En av denne tidens største samlere var Katarina 2 av Russland, men den borgerlige kunstsamling fikk stadig økende betydning. I annen halvdel av 1700-tallet ble interessen helt konsentrert om antikkens kunst. I 1770-årene ble for første gang pavelige og fyrstelige samlinger i større utstrekning åpnet for offentligheten. Enkelte, som Uffiziene i Firenze, hadde da allerede lenge vært tilgjengelige for publikum.

På 1800-tallet overtok borgerne helt og holdent fyrstenes og adelens rolle som kunstsamlere, med hovedinteressen rettet mot eldre kunst. Større betydning for kunstsamlingen fikk museene, som i mange tilfeller bygde på eldre fyrstelige samlinger. Etter hvert er kunstsamling blitt gjenstand for sterke spekulasjonstendenser, understøttet av den voksende kunsthandel og fulgt av sterke prisøkninger. Med den systematiske kunstvitenskap er stadig nye kunstområder trukket inn i kunstsamlingen, noe som i senere tid har skapt forståelse for kunst som tidligere har vært oversett. I det hele tatt fikk kunstsamling etter hvert en avgjørende betydning som støtte for moderne kunst. Fra 1860-årene har amerikanske kunstsamlere med sine store økonomiske midler spilt en meget stor rolle, også som donatorer til amerikanske museer.

Av norske kunstsamlere kan særlig nevnes Olaf Schou, Chr. Langaard, Rasmus Meyer, J. Sejersted Bødtker, Rolf E. Stenersen, Ragnar Moltzau, Niels Onstad og Sonja Henie, samt Halvdan Hafsten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.