Dyresymbolikk. Gresk mynt, tetradrakme fra Athen med byens ugle på den ene siden.

Anon. Begrenset gjenbruk

Dyresymbolikk, fremstilling av vesener fra dyreverdenen som representanter for religiøse ideer. 

Det finnes flere eksempler på dyresymbolikk i Bibelen, der det mest kjente er fremstillingen av Jesus som et lam. Det er fordi han i følge kristen tro ofret seg for menneskeheten og hans død tolkes i lys av offertematikk (Joh 1,29, Åp 5,6). Ofring av lam er et viktig rituale i flere bibelfortellinger i det gamle testamentet. 

Et annet symbol for Kristus er fisken. Bakgrunnen for dette er i første rekke at fisk spilte en rolle i bibelske allusjoner til nattverdmåltidet (Joh 21,13). I senere fortolkninger leses det greske ordet for fisk, ichtys, som begynnelsesordene Iesous Christos Theou Huios Soter (Jesus Kristus, Guds Sønn, Frelser). Jesus kan også omtales som løve (Åp 5,5).

Kristne som gruppe kan ofte omtales som sauer som skal ledes av "den gode hyrde" (Joh 10,11). 

Andre kjente eksempler på bibelsk dyresymbolikk er duen som symbol på Den hellige ånd (Matt 3,10) eller enfold (Matt 10,16), men slangen kan symbolisere på klokskap (Matt 10,10) eller listighet, som i fortellingen om slangen som lokket Adam og Eva til å spise et eple av "kunnskapens tre" i Bibelens skapelsesfortelling (1 Mos 3).

Det figurerer flere fabelvesener i kristen tro og tradisjon. Disse kombinerer trekk fra flere ulike dyr. Et eksempel på dette er såkalte evangelistsymboler som i tidlig kristen tid ble knyttet til de fire evangeliene i det nye testamentet. Etter hvert kom kristne også til å trekke veksler på annen antikk dyresymbolikk. Et eksempel er fugl Føniks, som i oldkirken blir forstått som et forvarsel om Jesu oppstandelse.

Fabelsjangeren har med andre ord vært viktig innen kristen tro og tradisjon. Et tidlig eksempel på fabler er Physiologus, en naturhistorie som ble skrevet i Syria på 300-tallet som beskriver de ulike dyrenes moralske egenskaper. Denne boken gikk igjen i de såkalte bestiarier som var en populær litterær sjanger i middelalderen

Utover i middelalderen ble den kristne dyresymbolikk satt i system, slik at en rekke dyr kom til å representere forskjellige gode eller dårlige menneskelige egenskaper, der de ulike dyrene kunne få følgende betydninger, for eksempel:

  • duen – kristelig enfoldighet, renhet, saktmodighet, kyskhet og uselvisk kjærlighet;
  • pelikanen – kjærlighet
  • fugl Føniks – håp
  • kamelen – måtehold
  • øven – mot; hunden – troskap
  • ørnen – kløkt
  • påfuglen – hovmod
  • svinet – ukyskhet

Denne dyresymbolikken ble senere delvis opptatt i heraldikken

Gudene i hinduismen blir ikke fremstilt i ren dyreform, men kan ha visse trekk fra dyreskikkelser. Det mest kjente eksempelet på dette er guden Ganesha som har elefanthode. Dette er en meget utbredt gud innen hinduismen i dag.

Flere hinduistiske guder har bestemte dyr som ridedyr eller ledsager. Guden Shiva fremstilles ridende på en okse, Indra rir på en elefant og Vishnu flyr på fuglen Garuda, som er blitt tolket som et symbol for solen. Kyr betraktes ofte som hellige i India, og spesielt innen hinduistisk religion.

Vishnu ansees for å ha grepet inn i verdensforløpet i ulike former, i skikkelse av flere dyr, som fisk, skilpadde og villsvin. I  vediske offerritualer kan enkelte dyr gis en symbolsk tolkning; slik er for eksempel hesten likestilt med hele universet.

Innen buddhismen er det hovedsakelig i tantrismen at man finner guder med trekk fra dyr. Eksempler på dette er Bhairava, som kan oversettes fra sanskrit med: "Den fryktinngytende", og har oksehode. Guden Hayagriva betyr "Hestenakke", og gir seg til kjenne ved vrinskningen av en hest.

Utover dette er et utbredt buddhistisk symbol  to hjorter som flankerer "lærens hjul". Disse viser til Buddhas første preken som han holdt i Hjorteparken i Sarnath, utenfor Varanasi (Benares). En annen viktig dyrefigur innen buddhismen er den hvite elefanten. I følge myten om Siddharta Gautamas (Buddhas) unnfangelse, drømte Buddhas mor  om en vakker, hvit elefant. 

Dyresymbolikk var viktig innen religion i det gamle Egypt. Flere av gudene kunne ha trekk av dyr. Eksempler på dette er gudene Ra, Nekhebet og Anubis

I tillegg kunne ulike dyr ha symbolske funksjoner. En gribb med utspilte vinger kunne symbolisere et sinnbilde på den guddommelige varetekt, mens falken symboliserte solguden Ra og lyset fra solen. Menneskesjelen ble symbolisert ved en fugl med menneskehode, og fabeldyret sfinksen var også et symbol på gudenes varetekt og deres beskyttelse mot alt ondt.

Imidlertid må man ikke oppfatte alle egyptiske fremstillinger av dyr som symbolske, ofte var de av rent dekorativ art, og dette gjelder først og fremst utsmykningen av bruksgjenstander med fremstillinger av dyr.

I Assyria og Babylonia ble helligdommer og kongeborger smykket med fremstillinger av dyreverdenens sterkeste representanter, eller fabeldyr, for å understreke at disse bygninger stod under gudenes særlige beskyttelse. Noen eksempler på vanlige dyresymboler er løvefigurer eller okser med mannshoder, eller vingede figurer med dyrehoder. Den høyeste assyriske guddommen ble ofte symbolisert ved en krets av fuglevinger med fuglehale.

Dyresymbolikken i det gamle persiske riket har flere fellestrekk med andre oltidsreligioner. Sfinksen er et eksempel på det. Hos perserne var sfinksen alltid  kvinnelig, mens den egyptiske var mannlig. Også i Persia kunne løver og griffer være symboler på gudenes varetekt. 

I antikkens Hellas finner man tidlig fremstillinger av dyr med symbolsk betydning. Duene som finnes fremstilt på noen små templer av gullblikk fra Mykene, henspiller på Afrodite, og løvene over den berømte porten samme sted oppfattes som kongeborgens voktere. Etter ca. 700 f.Kr. finner vi en rik dyresymbolikk på greske mynter. Figurene symboliserer de forskjellige byenes lokale helligdommer, f.eks. Athens ugle, Milets løve og Olympos' ørn. De greske fremstillingene av guder med ville dyr i hendene er sannsynligvis symboler på deres herredømme over naturen. Også i Hellas er mange fremstillinger av dyr av ren ornamental eller dekorativ art.

Etruskerne og romerne ble kunstnerisk sterkt påvirket av grekerne, noe som også gjelder for dyresymbolikken. Romerske kunstgjenstander og bruksting ble spredt over hele Europa, og disse ble etterlignet av flere nordiske folk. Det er ikke utenkelig at man under kopieringen av de rent dekorative romerske dyrefigurene la noe symbolsk i fremstillingen, under innflytelse av de germanske folkenes egne sagn og myter, der dyrene spilte en stor rolle.

I nordisk mytologi opptrer dyrene hyppig, og uten unntak som dramatiseringer av den eksisterende nordiske dyreverden. Dette gjelder blant andre bjørnen, ulven, hunden, hesten, ekornet, slangen (ormen), svinet og ørnen. Ulvene og ravnene var guden Odins spesielle dyr, galten et symbol på fruktbarhet, og Fenrisulven og Midgardsormen representerte de onde makter som skulle slippes løs ved Ragnarok.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.