Dyresymbolikk. Dørvokter i form av en løve med vinger og menneskehode. Assyrisk skulptur fra Assurnasirpal 2s palass. British Museum, London.

KF-bok. begrenset

Dyresymbolikk. Gresk mynt, tetradrakme fra Athen med byens ugle på den ene siden.

Anon. begrenset

Dyresymbolikk. En tronende Kristus er omgitt av de fire evangelistenes symboler: ørnen – Johannes, oksen – Lukas, løven – Markus, engelen – Matteus. Takmaleri fra Torpo stavkirke, Ål kommune.

Anon. begrenset

Dyresymbolikk, fremstilling av vesener fra dyreverdenen som representanter for religiøse ideer.

Dyresymbolikk har spilt en vesentlig rolle i kristen sammenheng. Kristus omtales som lam fordi hans død tolkes i lys av offertematikk (Joh 1,29, Åp 5,6). Men også kristne kan omtales som sauer, pga. deres avhengighet av hyrden (Joh 10,11). Et annet symbol for Kristus er fisken. Bakgrunnen for dette er i første rekke at fisk spilte en rolle i bibelske allusjoner til nattverdmåltidet (Joh 21,13), men senere leses det greske ordet for fisk, ichtys, som begynnelsesordene i Iesous Christos Theou Huios Soter (Jesus Kristus, Guds Sønn, Frelser). Kristus kan også omtales som løve (Åp 5,5).

Andre kjente eksempler på bibelsk dyresymbolikk er duen som symbol på Den hellige ånd (Matt 3,10) eller enfold (Matt 10,16), slangen som symbol på klokskap (Matt 10,10) eller listighet (1 Mos 3). Underlige himmelske fabelvesener som på for-orientalsk vis kombinerer trekk fra ulike dyr, ble i tidlig kristen tid knyttet sammen med evangeliene (se evangelistsymboler). Etter hvert kom kristne også til å trekke veksler på antikk dyresymbolikk; et eksempel er fugl Føniks, som i oldkirken blir forstått som et forvarsel om Jesu oppstandelse.

Det samme var tilfellet med Physiologus, en naturhistorie fra tidlig kristen tid med hovedvekten lagt på beskrivelse av dyrenes moralske egenskaper. Denne boken gikk igjen i de såkalte bestiarier, som var meget populære i middelalderen og tjente som kilde for symbolske dyrefremstillinger, bl.a. hugd ut på søylekapiteler. Utover i middelalderen ble den kristne dyresymbolikk satt i system, slik at en rekke dyr kom til å representere forskjellige gode eller dårlige menneskelige egenskaper: duen – kristelig enfoldighet, renhet, saktmodighet, kyskhet og uselvisk kjærlighet; pelikanen – kjærlighet; fugl Føniks – håp; kamelen – måtehold; løven – mot; hunden – troskap; ørnen – kløkt; påfuglen – hovmod; svinet – ukyskhet osv. Denne dyresymbolikken ble senere delvis opptatt i heraldikken.

Gudene i hinduismen blir ikke fremstilt i ren dyreform, men kan ha visse trekk fra dyreskikkelser: Mest kjent er Ganesha med elefanthodet, som fortsatt er en meget populær guddom. Flere guder har bestemte dyr som ridedyr eller ledsager: Shiva har oksen, Indra elefanten og Vishnu har garudafuglen, som er blitt tolket som et symbol for solen. Vishnu ansees for å ha grepet inn i verdensforløpet i ulike former, hvorav flere dyr, som fisk, skilpadde og villsvin. I den vediske offerritualismen kan enkelte dyr gis en symbolsk tolkning; slik er f.eks. hesten likestilt med hele universet.

I buddhismen er det hovedsakelig i tantrismen at man finner guder med trekk fra dyr. Bhairava (sskr. 'Den fryktinngytende') har oksehode, og Hayagriva (sskr. 'Hestenakke') gir seg til kjenne ved vrinskningen av en hest. Et vidt utbredt buddhistisk symbol er de to hjortene som flankerer lærens hjul; de viser til Buddhas første preken som han holdt i Hjorteparken i Sarnath, utenfor Varanasi (Benares).

Dyresymbolikken var høyt utviklet i det gamle Egypt. Her var f.eks. gribben med utspilte vinger et sinnbilde på den guddommelige varetekt, mens falken symboliserte solguden og det lys som utgikk fra Solen. Menneskesjelen ble symbolisert ved en fugl med menneskehode, og fabeldyret sfinksen var også et symbol på gudenes varetekt og deres beskyttelse mot alt ondt. Imidlertid må man ikke oppfatte alle egyptiske fremstillinger av dyr som symbolske, ofte var de av rent dekorativ art, og dette gjelder først og fremst utsmykningen av bruksgjenstander med fremstillinger av dyr.

I Assyria og Babylonia ble helligdommer og kongeborger smykket med fremstillinger av dyreverdenens sterkeste representanter, eller fabeldyr, for å understreke at disse bygninger stod under gudenes særlige beskyttelse; ofte var det løvefigurer eller okser med mannshoder, vingede figurer med dyrehoder osv. Den høyeste assyriske guddom ble ofte symbolisert ved en krets av fuglevinger med fuglehale.

I Persia går de samme symbolske figurene igjen, bl.a. løver og griffer som symboler på gudenes varetekt. Fra Egypt hentet perserne bl.a. sfinksen, som hos dem alltid var kvinnelig, mens den egyptiske var mannlig.

I antikkens Hellas finner man tidlig dyresymbolske fremstillinger. Duene som finnes fremstilt på noen små templer av gullblikk fra Mykene, henspiller på Afrodite, og løvene over den berømte porten samme sted må oppfattes som kongeborgens voktere. Etter ca. 700 f.Kr. finner vi en rik dyresymbolikk på greske mynter. Figurene symboliserer de forskjellige byenes lokale helligdommer, f.eks. Athens ugle, Milets løve og Olympos' ørn. De greske fremstillingene av guder med ville dyr i hendene er ganske sikkert symboler på herredømme over naturen. Også i Hellas er mange fremstillinger av dyr av rent ornamental eller dekorativ art.

Etruskerne og romerne ble kunstnerisk sterkt påvirket av grekerne, noe som også gjelder for dyresymbolikken. Romerske kunstgjenstander og bruksting ble spredt over hele Europa, og disse ble etterlignet av flere nordiske folk. Det er ikke utenkelig at man under kopieringen av de rent dekorative romerske dyrefigurene la noe symbolsk i fremstillingen, under innflytelse av de germanske folks egne sagn og myter, der dyrene spilte en stor rolle.

I nordisk mytologi opptrer dyrene hyppig, og uten unntak som dramatiseringer av den eksisterende nordiske dyreverden. Dette gjelder bjørnen, ulven, hunden, hesten, ekornet, slangen (ormen), svinet, ørnen m.m. Ulvene og ravnene var Odins spesielle dyr, galten et symbol på fruktbarhet, og Fenrisulven og Midgardsormen representerte de onde makter som skulle slippes løs ved Ragnarok.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.