Nehushtan, kultgjenstand omtalt i Den hebraiske bibel/Det gamle testamente. I 4. Mosebok blir kobberslangen tilskrevet Moses, og regnet som et hellig symbol. Ifølge teksten skal Moses, under vandringen i ørkenen, ha festet kobberslangen på en stang for at de som var bitt av slanger, kunne bli helbredet ved å se på den (4. Mosebok 21,4 ff.). Ifølge 2. Kongebok 18,4 skal en kobberslange ha vært blant de gjenstandene som kong Hiskia (ca. 725–697 f.v.t.) fjernet fra tempelet i forbindelse med en religiøs reform (2. Kongebok 18,4).

Slanger var viktige symboler i Midtøsten på denne tiden. Det er funnet kobberslanger flere steder i området, bl.a. i Timna (ved dagens Eilat), i Gezer og i Hasor. Ofte ble slangesymbolet knyttet til fruktbarhet, og gudinner ble ofte fremstilt med slanger i hendene. Både rullesegl, amuletter og stempler viser bilder av slanger, ofte i egyptiskinspirert utforming, gjerne med vinger. Dette var også et vanlig motiv på smågjenstander funnet på israelittisk område, ofte også på gjenstander med hebraiske navn.

 Det henspilles på kobberslangen  i Johannes 3,14 og på fortellingen om hvordan den ble til i 1 Kor 11,3.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

27. oktober skrev Erlend Førsund

Hvorfor heter det "kobberslangen", når nehoshet betyr bronse? I King James Version kalles den en "serpent of brass", som betyr messing. Vi har altså kobber, messing og bronse - men hvilket metall/legering var egentlig denne slangen laget av?

28. oktober svarte Terje Stordalen

Dette var et morsomt spørsmål som aktiverer to sider ved bibeloversettelse som ellers er lite påaktet: takk skal du ha!
For det første: de fleste historiske ordbøker vil fortelle deg at det hebraiske ordet "nechoshet" betyr, som du sier, "bronse". De grundige ordbøkene vil også fortelle at "nechoshet" også kan brukes for å betegne messing, ja til og med kobber. Ordet forekommer i opplistinger av ulike metaller f.eks. i Esekiel 22:18; 22:20 og 4 Mosebok 31:22. Ut fra den forholdsvis smale dokumentasjonen vi har av gammelhebraisk språk, er vi rett og slett ikke helt sikre på hva ordet betyr. Mye taler vel for at "nechoshet" i populær språkbruk ble brukt noe upresist – omtrent slik folk i Norge kan si at de "vil fylle bensin" når de faktisk skal kjøpe diesel.
For det andre: hvorfor heter det da så konsekvent "kobberslangen" i norske bibler? Det skyldes nok at Luther i sin oversettesle av 1545 gjengav dette ordet i 4 Mosebok 21:9 med "eherne Schlange", altså kobberslange. Dermed var slangens skjebne i nordiske bibler beseglet! Som bibeloversetter for 2011-utgaven på norsk ble jeg ofte overrasket over hvor ofte norsk bibeltradisjon generelt og Luthers oversettelse spesielt i praksis bestemmer hvordan vi gjengir passasjer og uttrykk som er vanskelige å forstå.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.