Nehushtan, kultgjenstand omtalt i Den hebraiske bibel/Det gamle testamente. I 4. Mosebok blir kobberslangen tilskrevet Moses, og regnet som et hellig symbol. Ifølge teksten skal Moses, under vandringen i ørkenen, ha festet kobberslangen på en stang for at de som var bitt av slanger, kunne bli helbredet ved å se på den (4. Mosebok 21,4 ff.). Ifølge 2. Kongebok 18,4 skal en kobberslange ha vært blant de gjenstandene som kong Hiskia (ca. 725–697 f.v.t.) fjernet fra tempelet i forbindelse med en religiøs reform (2. Kongebok 18,4).

Slanger var viktige symboler i Midtøsten på denne tiden. Det er funnet kobberslanger flere steder i området, bl.a. i Timna (ved dagens Eilat), i Gezer og i Hasor. Ofte ble slangesymbolet knyttet til fruktbarhet, og gudinner ble ofte fremstilt med slanger i hendene. Både rullesegl, amuletter og stempler viser bilder av slanger, ofte i egyptiskinspirert utforming, gjerne med vinger. Dette var også et vanlig motiv på smågjenstander funnet på israelittisk område, ofte også på gjenstander med hebraiske navn.

 Det henspilles på kobberslangen  i Johannes 3,14 og på fortellingen om hvordan den ble til i 1 Kor 11,3.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

27. oktober 2016 skrev Erlend Førsund

Hvorfor heter det "kobberslangen", når nehoshet betyr bronse? I King James Version kalles den en "serpent of brass", som betyr messing. Vi har altså kobber, messing og bronse - men hvilket metall/legering var egentlig denne slangen laget av?

28. oktober 2016 svarte Terje Stordalen

Dette var et morsomt spørsmål som aktiverer to sider ved bibeloversettelse som ellers er lite påaktet: takk skal du ha!
For det første: de fleste historiske ordbøker vil fortelle deg at det hebraiske ordet "nechoshet" betyr, som du sier, "bronse". De grundige ordbøkene vil også fortelle at "nechoshet" også kan brukes for å betegne messing, ja til og med kobber. Ordet forekommer i opplistinger av ulike metaller f.eks. i Esekiel 22:18; 22:20 og 4 Mosebok 31:22. Ut fra den forholdsvis smale dokumentasjonen vi har av gammelhebraisk språk, er vi rett og slett ikke helt sikre på hva ordet betyr. Mye taler vel for at "nechoshet" i populær språkbruk ble brukt noe upresist – omtrent slik folk i Norge kan si at de "vil fylle bensin" når de faktisk skal kjøpe diesel.
For det andre: hvorfor heter det da så konsekvent "kobberslangen" i norske bibler? Det skyldes nok at Luther i sin oversettesle av 1545 gjengav dette ordet i 4 Mosebok 21:9 med "eherne Schlange", altså kobberslange. Dermed var slangens skjebne i nordiske bibler beseglet! Som bibeloversetter for 2011-utgaven på norsk ble jeg ofte overrasket over hvor ofte norsk bibeltradisjon generelt og Luthers oversettelse spesielt i praksis bestemmer hvordan vi gjengir passasjer og uttrykk som er vanskelige å forstå.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.