Ragnarok, kalles i norrøn mytologi gudenes, og dermed menneskenes, undergang. Tanken om et ragnarok hvor verden skal forgå, spiller en stor rolle i norrøn mytologisk diktning. Motivet er klarest utformet i eddadiktene Voluspå og Vavtrudnesmål og gjenfortalt i Snorres Edda (Den yngre Edda). Det heter der at guder og jotner skal møtes til slutt i en veldig kamp og gjensidig tilintetgjøre hverandre.

Ragnarok innvarsles med Balders død og Fimbulvinteren. I kampen slukes Odin av FenrisulvenVidar hevner sin far og stikker sverdet i ulvens gap. Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av eiteret som ormen spyr over ham. Jotnen Surt herjer verden med ild. Solen og stjernene slukner og Jorden synker i havet. Men en ny grønn og jomfruelig jord skal stige opp igjen fra havet, og en ny generasjon av guder skal komme. Et menneskepar som har overlevd ragnarok, skal fornye slektene.

Tanken om verdens undergang finnes i mange religioner. Norrøn ragnarokdiktning er påvirket av kristendommens apokalypse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.