hellig ku

Hellig ku, Bihar, India

Christophe Boisvieux/Hemis, NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse

Kuas hellighet er et sentralt trekk ved hinduismen. Pynting og æring av kuer hører med i flere av hinduismens religiøse fester. I de fleste indiske delstater er det forbudt å slakte kyr.

Kua gir melk, som mennesket er avhengig av. Hinduer ser på kua som en mor for alle mennesker, fordi man drikker morsmelk bare i noen måneder, og kumelk hele livet. I India har også avføring fra kyr tradisjonelt vært en viktig energiressurs, og kuas urin har vært brukt til desinfisering. Hinduer synes derfor det føles galt, som takk, å drepe og spise kyr.

Blant hinduer er det en sterk følelsesmessig nærhet til kua, som ligner den mange nordmenn har til hunder. Kua har vært det dyret som har stått nærmest mennesket, slik det kan være i økonomier basert på husdyrhold. Da vegetarianisme ble mer utbredt i India for et par tusen år siden, kom dette også kua til gode. Mange hinduer som spiser kjøtt, vil likevel aldri spise kukjøtt.

Kamadhenu fremstilt i et maleri fra Rajasthan i India fra første halvdel av 1800-tallet.

av Ukjent/Stella Kramrisch Collection, 1994. Falt i det fri (Public domain)

Kua er ikke personifisert som en gud med egne templer. I himmelen finnes det dog Kamadhenu, også kalt Surabhi som er en slags «ønskeku» som oppfyller alle eierens ønsker.

Kamadhenu personifiserer kuas gavemildhet. Kamadhenu tilbes vanligvis ikke i templer, det er ingen templer tilegnet henne. I stedet er det de levende kuene som æres. Guden Krishna er en gjeter for kuer, og hans mange kjærester, gopiene, er budeier. Krishnas økende popularitet i Nord-India ledet til at flere ble vegetarianere, og styrket kuas stilling som hellig.

I India ble kuas hellighet brukt til å mobilisere hinduer mot andre grupper allerede på 1800-tallet. De britiske kolonimaktenes holdning til kua virket barbarisk på mange hinduer, og mobilisering mot muslimer tok også i bruk kuas hellighet. Trass i disse religiøse betydningene har økonomiske hensyn ofte styrt. Bønder har vanligvis solgt kuer som ikke lenger kan gi melk, til slakting for å brukte pengene til å kjøpe nye.

Goshalas, hjem for gamle kuer der de blir foret til de dør av alderdom, er en gammel institusjon i India. Det har vært en kraftig vekst i slike gamlehjem for kuer de siste årene. Med dagens forbud mot slakting, pålegges ikke-hinduer i India å følge hinduers matvaner.

I norsk språkbruk brukes uttrykket en hellig ku om en person eller et begrep som det ikke er tillatt å kritisere. Uttrykket oppsto i Vesten på 1800-tallet og bygger på et misforstått syn på indere og hinduismen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.