Hellig ku, Bihar, India. Av /Hemis, NTB Scanpix. Begrenset gjenbruk

hellig ku

En ku i gaten i Uttar Pradesh

Artikkelstart

Kuas hellighet er et sentralt trekk ved hinduismen. Pynting og æring av kuer hører med i flere av hinduismens religiøse fester. I de fleste indiske delstater er det forbudt å slakte kyr.

Kua gir melk, som mennesket er avhengig av. Hinduer ser på kua som en mor for alle mennesker fordi man drikker morsmelk bare i noen måneder og kumelk hele livet. I India har også avføring fra kyr tradisjonelt vært en viktig energiressurs, og kuas urin har vært brukt til desinfisering. Som takk synes derfor hinduer at det føles galt å drepe og spise kyr.

Blant hinduer er det en sterk følelsesmessig nærhet til kua, som ligner den mange nordmenn har til hunder. Kua har vært det dyret som har stått nærmest mennesket, slik det kan være i økonomier basert på husdyrhold. Da vegetarianisme ble mer utbredt i India for et par tusen år siden, kom dette også kua til gode. Mange hinduer som spiser kjøtt, vil likevel aldri spise kukjøtt.

Praksis

Kamadhenu fremstilt i et maleri fra Rajasthan i India fra første halvdel av 1800-tallet

/Stella Kramrisch Collection, 1994.

Kua er ikke personifisert som en gud med egne templer. I himmelen finnes det dog Kamadhenu, også kalt Surabhi, som er en slags «ønskeku» som oppfyller alle eierens ønsker.

Kamadhenu personifiserer kuas gavmildhet. Kamadhenu tilbes vanligvis ikke i templer, og det er ingen templer tilegnet henne. I stedet er det de levende kuene som æres. Guden Krishna er en gjeter for kuer, og hans mange kjærester, gopiene, er budeier. Krishnas økende popularitet i Nord-India ledet til at flere ble vegetarianere og styrket kuas stilling som hellig.

Betydning

Historisk kan kuas hellighet knyttes til hindu-presteklassens hierarkiske samfunnsideologi, og den form for hinduisme som ble dannet i konkurranse særlig med buddhismen i århundrene etter vår tidsregnings begynnelse. De indiske religioner som oppsto i shramana-miljøet øst i Gangesdalen, slik som buddhismen og jainismen, delte ikke hinduenes syn på kua. Jainismens vegetarianisme eller buddhismens råd om ikke å drepe dyr, har ikke bakgrunn i noe spesielt forhold til kua, men er del av et asketisk tenkesett. Hindu-prestenes ideologi om kua er derimot forbundet med landsbyliv og favoriserte en hierarkisk samfunnsorden med brahminprestene på topp. Aksept av kuas hellighet betydde en akseptering av brahminklassens status i samfunnet. Kuas hellighet bekreftet med andre ord prestenes hellighet og den samfunnsorden deres lære legitimerte.

I kolonitidens India ble kuas hellighet brukt til å mobilisere hinduer mot andre grupper allerede på 1800-tallet. De britiske kolonimaktenes holdning til kua virket barbarisk på mange hinduer, og mobilisering mot muslimer tok også i bruk kuas hellighet. Trass i disse religiøse betydningene har økonomiske hensyn ofte styrt. Bønder har vanligvis solgt kuer som ikke lenger kan gi melk, til slakting for å brukte pengene til å kjøpe nye.

Goshalas, hjem for gamle kuer der de blir foret til de dør av alderdom, er en gammel institusjon i India. Det har vært en kraftig vekst i slike gamlehjem for kuer de siste årene. Med dagens forbud mot slakting pålegges ikke-hinduer i India å følge hinduers matvaner.

I norsk språkbruk

I norsk språkbruk brukes uttrykket en hellig ku om en person eller et begrep som det ikke er tillatt å kritisere. Uttrykket oppsto i Vesten på 1800-tallet og bygger på et misforstått syn på indere og hinduismen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg