drage

Drage. Den walisiske drage, våpendyret i det walisiske nasjonalflagget.

av . Begrenset gjenbruk
Drager har hatt betydning innen kristen tradisjon. Fortellingen om sankt Georg som dreper dragen er blant de best kjente, her fremstilt av Albrecht Dürer.
Sankt Georg dreper dragen av /Rijksmuseum. Falt i det fri (Public domain)

Drage er et overnaturlig vesen som finnes i myter, sagn og folketro over store deler av verden. Karakteristisk for dragen er at den fremstilles som en kombinasjon av ulike dyreslag: kropp og hale er som en slange, fisk, krokodille eller øgle, mens hodet har trekk av et varmblodig dyr, som en hjort (horn), svin eller geit (skjegg). Den kan også fremstilles som halvt menneske (øvre del) eller halvt slange (nedre del, som de indiske naga'er). Andre ganger er den et vesen som helt har slangeform.

I folketroen er drager gjerne knyttet til naturen, spesielt til kilder, elver og huler, og det er en forestilling at de kan gjøre badende kvinner gravide. Drager kan også gi seg til kjenne i torden og gi fruktbarhet i form av regn (Kina), eller de kan vokte skatter i huler (Europa) eller på havets bunn (India). Den typiske drage i europeisk tradisjon holder til i en hule eller på et øde sted, har øglelignende kropp dekket med skjell, spyr ild og har ofte vinger slik at den også kan fly./

Fordi dragen forener motsetninger som dyr–menneske eller kaldblodig og varmblodig dyr, er den i mange kulturer et symbol på en tilstand uten form eller orden, enten utenfor verden, eller før verden ble skapt. Et eksempel på dette er i babylonsk religion uhyret Tiamat, som blir drept av guden Marduk, som skaper verden av Tiamats døde kropp. Samtidig er Tiamat havet som fantes før verden ble til. Ofte blir slike vesener fremstilt i slangeform, som Apofis-slangen som daglig beseires av guden Ra (Egypt), eller Vritra som forårsaker tørke ved å holde det himmelske vannet tilbake, og som drepes av guden Indra (India). Den norrøne guden Tors kamp med Midgardsormen er en beretning av samme type. I alkymien er dragen et bilde på den uformelige urmaterie.

I europeisk, kristen tradisjon

I europeisk, kristen tradisjon er dragen oftest fremstilt som ond og farlig. I Johannes' åpenbaring 12,9 omtales engelen Mikaels kamp mot dragen, «den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan». På samme måte er Georg som redder prinsessen fra å bli slukt av dragen et bilde på mot og uselviskhet i kamp med mørkets krefter. En rekke lignende beretninger om tapre ridderes kamp med drager er kjent fra europeisk middelalder (Maugis, Rüdiger, Beowulf). Også helgenlegenden om Margareta av Antiokia som ble befridd fra dragens buk ved å gjøre korsets tegn, hører hjemme i samme forestillingskrets. Forbindelse med slangen i Edens hage er nærliggende, og i kristen kunst fremstilles slangen ofte med menneskehode. På samme måte er inngangen til helvete ofte fremstilt som det enorme gapet til et dragelignende uhyre, og Satan kan ha dragelignende trekk (klør, vinger, skjell).

Kina

Kinesisk vinflakong med håndtak formet som en drage, laget på 1800-tallet.
Vinflakong med drage av . Falt i det fri (Public domain)

I kinesisk tradisjon er dragen et sentralt symbol både på keiseren og på naturens krefter. Den er ikke, som i vestlig tradisjon, ond og ødeleggende. Stundom slumrer den i Jordens indre; når den stiger opp til himmelen høres torden og det faller livgivende regn. Et symbol på keiseren er dragen som beveger seg i alle fire himmelretninger samtidig. Også i Tibet, Bhutan, Korea, Vietnam og Japan har dragen en tilsvarende betydning.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dahlström, Åke: Draken: fabeldjurens konung, 2002, isbn 91-7203-483-1, Finn boken
  • Ørmen, Torfinn. Drager : mellom myte og virkelighet. 2005. Humanist forlag, Oslo.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg