slangekult

Slangen var et viktig og utbredt motiv og symbol i hele Det gamle Midtøsten. Ofte er det vanskelig å skille mellom slanger og drageliknende monstre. Slangen/dragen kunne representere alle tings begynnelse, eller kaostilstanden som hersket før verden ble skapt, som gudinnen Tiamat i mesopotamisk religion. Tiamat, det salte urvannet, ble opphavet til alle gudene, men hun ble senere beseiret av en mannlig gud, Marduk.

Slangen var også knyttet til gudinnenes makt og til fruktbarhet. Mange gudinner, som den synkretistiske egyptisk-kanaaneiske gudinnen Qudshu/Astarte/Anat, blir avbildet med en slange i hånden eller i nærheten.

I Det gamle Egypt var Uraeusslangen som reiste seg klar til angrep fra faraos diadem eller krone, et symbol på solguden Ra og på den kongelige guden Horus, men den representerte også gudinnene Hathor, Nekhbet eller Wadjet. Den truende slangen skulle beskytte farao mot farer.

Også i Det gamle Israel var slangens egenskaper kjent, både dens listige, giftige og dens beskyttende egenskaper. I skapelsesmyten vi kjenner fra første Mosebok i Den hebraiske bibelen/Det gamle testamente, er slangen beskrevet som det lureste dyret i verden, og som den som overtaler Eva til å spise av kunnskapens tre. I den vestlige verden er slangen derfor ofte assosiert med noe negativt og farlig.

Men i fjerde Mosebok får Moses beskjed av Gud om lage en kobberslange, Nehushtan. Den hebraiske teksten bruker betegnelsen seraf, og beskriver den som en slange med vinger. Ifølge teksten skal Moses, under vandringen i ørkenen, ha festet kobberslangen på en stang for at de som ble bitt av slanger, kunne bli helbredet ved å se på den (4. Mosebok 21,4-9.) Nehushtan ble et hellig symbol. Først under kong Hiskia (cirka 725–697 fvt.) ble kobberslangen fjernet fra tempelet i Jerusalem forbindelse med en religiøs reform (andre Kongebok 18,4). Dette kan tyde på at dyr med overnaturlige egenskaper ikke lenger ble akseptert.

Også den egyptiske uraeusslangen, ofte utstyrt med to eller fire vinger, ble også brukt på stempler og segl i Det gamle Israel, også på slike som også omfattet eierens hebraiske navn. Også her kan slangesymbolet ha vært tenkt som beskyttelse.

I flere kulturer finner vi forestillinger om slanger/drager som symboliserer det truende havet, da i mannlig versjon (i motsetning til Tiamat, som var opphavet til liv), symbolisert gjennom sjøuhyret Jam (havet) i Kanaan eller Leviatan i bibeltekstene. I mange religioner finnes forestillinger om guder (Baal, Seth, Jahve) som kjemper mot slanger og sjømonstre. Dette er også blitt et populært motiv i kunsten.