Kjerub-stempel
Nyassyrisk (cirka 1000–612 fvt.)
Kjerub-stempel
Av .
Lisens: CC BY 2.0

En kjerub er et mytologisk blandingsvesen. Kjeruber fremstilles oftest som mennesker eller dyr med vinger. Dyreskikkelsene, for eksempel løve, okse eller ørn, har både menneskeansikt og menneskelige egenskaper. Kjeruber er kjent fra alle kulturene i Det gamle Midtøsten. Selv om kjerubene var tenkt som himmelske vesener, kunne de representeres gjennom både bilder og statuer.

Faktaboks

Uttale
kjerˈub
Etymologi
av hebraisk, keruvim

Ifølge forestillingene om kjeruber fikk de svært stor makt og styrke gjennom å forbinde menneskers og dyrs egenskaper. De kunne være voktere av palasser og templer, eller være en del av kongers og guders tronstoler. Slike kjeruber er kjent fra både Det gamle Egypt og Byblos i dagens Libanon. Kjeruber omtales også mange steder i tekstene i Det gamle testamentet og Tanakh, men ingen gjenstander er funnet.

I vår tid forbindes begrepet kjerub også med bilder av smilende smågutter med vinger, av og til med pil og bue. Denne forestillingen bygger på antikkens forestillinger om Eros/Amor, som var en guddom for menneskelig kjærlighet, og som etter hvert også kunne fremstilles i barneskikkelse. Slike figurer omtales ofte som putti, og de ble et viktig motiv i europeisk kunst fra 1400-tallet.

Bibeltekstene

Adam og Eva blir vist ut av paradiset.
Adam og Eva blir vist ut av paradiset.
Av /wikimedia images.

Kjeruber har viktige roller i mange av fortellingene i Det gamle testamentet og Tanakh. De kan ha litt ulike funksjoner. Kjeruber opptrer allerede i fortellingen om utdrivelsen fra Edens hage, der Gud setter kjeruber til å vokte veien til livets tre (første Mosebok 3, 24). De er en viktig del av Guds (Jahves) tronstol, men de er også vesener som bærer ham gjennom luften (andre Samuelsbok 22, 11). Hos profeten Esekiel blir kjeruber forbundet med en slags himmelsk vogn eller trone (Esekiel 10, 18–22 og 11, 22).

Fremstilling

Utsnitt av maleri av Den sixtinske madonna.
Gemäldegalerie Dresden. Alte Meister.
Utsnitt av maleri av Den sixtinske madonna.
Av /Wikimedia images.
Lisens: CC BY 2.0

Ifølge bibeltekstene ble Paktens ark beskyttet av to kjeruber med utstrakte vinger, både i den flyttbare helligdommen israelittene bar med seg i ørkenen, tabernakelet, og i kong Salomos tempel i Jerusalem (første Kongebok 8, 6–7) Dette var å oppfatte som Guds tronstol, og hans stemme skal ha kommet fra stedet mellom kjerubene (andre Mosebok 25, 22).

Kjerubmotiver var ifølge tradisjonen også vevd inn i forhengene som delte tabernakelets ytre og indre rom. Utskjæringer som viser kjeruber skal også ha vært en del av utsmykningen i tempelet. Da paktkisten senere ble borte, var det kjerubtronen som representerte Gud selv i tempelets aller helligste.

Mer detaljerte fremstillinger av bibelske kjeruber finnes i Esekiel (1, 5–28). Her har kjerubene fire vinger, noe som er svært vanlig i Midtøstens ikonografi, der både guddommelige vesener og dyr kan utstyres med vinger.

Kunsten

Kjeruber, både de mer fryktinngytende vi møter i Det gamle Midtøstens billedverden, og de søte små engle-liknende småbarna, har vært et populært motiv i kunsten. Svært mange kirker er smykket med små putti, og mange kjente malere har inkludert denne typen kjeruber i sine malerier med religiøse motiver.

Kjerubliknende vesener er også utbredt i heraldikken, på våpenskjold og varemerker.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Keel, O.; Uehlinger, C.: Gods, Goddesses, and the Images of God in Ancient Israel. Minneapolis. Fortress Press, 1998.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg