Kristus med de tolv apostlene under nattverdsmåltidet. Malt av Giovanni Baronzio på midten av 1300-tallet. Galleria Nazionale, Urbino.

av SCODE. Begrenset gjenbruk

Nattverden er et rituelt måltid som utgjør en viktig del av den kristne gudstjenesten. Under nattverden spiser kristne brød og drikker vin som uttrykk for henholdsvis Jesu kropp og blod. Brødet og vinen kalles elementene.

Utgangspunktet for nattverden er historiene fra evangeliene i Det nye testamentet. Der står det at Jesus, kvelden før han ble korsfestet, oppfordret disiplene til å spise brød og drikke vin for at deres synder skulle bli tilgitt. Denne kvelden kalles skjærtorsdag. Den mest sentrale teksten er fra Matteusevangeliet, der det står at Jesus ba disiplene om å spise brød og drikke vin og kaller det sin kropp og sitt blod. Jesus oppfordret disiplene til å gjøre dette til minne om ham.

Nattverden er et sakrament, det vil si en hellig handling. For kristne er formålet med handlingen at de som deltar i nattverdsmåltidet skal få styrke og tilgivelse fra Jesus. For å gå til nattverd må man være døpt.

I Det nye testamentet kalles nattverd blant annet brødsbrytelse og Herrens måltid. Kirkelig språkbruk har også betegnelsen eukaristi som betyr takksigelse eller takkebønn. Det er fordi takkebønnen alltid har spilt en viktig rolle i nattverdfeiringen.

Et annet navn på nattverden er kommunion, som viser til fellesskap. Det er fordi nattverd skal være et fellesskap mellom de nattverdfeirende og Jesus, og de nattverdfeirende imellom.

Det vanligste navnet på nattverdgudstjenesten i vestlige land er messe. Høymesse betegner en hovedgudstjeneste som inneholder nattverdfering. Nattverd kan også gis utenfor gudstjenesten til syke og døende. Da kalles det soknebud.

Nattverd har vært en sentral handling i kirken helt siden tidlig kristendom. Dette kommer fram av tekster i Det nye testamentet.

Allerede i tidlig kristendom begynte man å se på nattverd som en etterligning eller en fremstilling av det offeret Jesus ifølge et kristent trosbilde gjorde da han ble korsfestet. Dette kalles messeoffer. En like viktig måte å forstå nattverden på i tidlig kristendom var å se Jesu død og oppstandelse som en seier over døden. Messeoffertanken ble viktigere i senantikken og gjennom hele middelalderen. Dette førte blant annet til en sterk økning av antall nattverdgudstjenester.

Under reformasjonen på 1500-tallet ble tanken om messeofferet kritisert. Reformatorer som Martin Luther, Ulrich Zwingli og Jean Calvin mente at nattverden skulle sees på som en gave fra Gud til menneskene, innstiftet for at alle kristne skal delta i måltidet ved å spise brødet og drikke vinen.

Luther holdt fast på den såkalte realistiske oppfatningen av nattverden, som går ut på at Jesu legeme og blod virkelig er til stede i brødet og vinen (realpresens). Likevel avgrenset Luther seg fra den såkalte transsubstansiasjonslæren, som innebærer at elementene forvandles. Zwingli reduserte nattverden til vesentlig et symbolsk minnemåltid, mens Calvin gikk en mellomvei og mente at Jesus er åndelig nærværende i nattverden fordi hans kropp og blod befinner seg i himmelen og ikke samtidig kan være i nattverdelementene.

Helt frem til cirka 1913 var det i Norge påbud om at alle voksne skulle gå til nattverd minst en gang i året. Selv om påbudet eksisterte formelt helt fram til da, hadde det ikke bli håndhevet på flere tiår. Tallet på de som gikk til nattverd hadde vært dalende helt siden 1850-tallet.

I de siste årene har nattverdfrekvensen igjen økt. I de fleste menigheter holdes det nattverd oftere enn før, og tallet på dem som deltar i nattverdmåltidet har økt.

Tidligere måtte man være konfirmert for å kunne delta i nattverden i Den norske kirke, men fra 1969 ble det på visse betingelser åpnet adgang for dem som har fylt 12 år. Fra 1993 ble det tillatt for alle barn som var døpt og i følge med voksne å delta i nattverden, uavhengig av alder.

I frikirkelige samfunn i Norge har også nattverden sin faste plass i gudstjenestelivet. Bare såkalte «nattverdberettigede medlemmer» av vedkommende menighet har adgang, det vil si medlemmer som personlig bekjenner den kristne tro.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

11. juli 2018 skrev Sverre Olav Lundal

Om når ein kan delta i nattverden i Den norske kyrkja:
Kirken.no: Barn som er døpt og har fått veiledning om nattverden, kan delta ved nattverden sammen med sine foreldre, faddere eller andre som har medansvar for barnets kristne oppdragelse.

19. oktober 2018 svarte Mari Paus

Takk for kommentaren! Her er det ny artikkel på vei fra fagansvarlig. Vennlig hilsen Mari

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.