nattverd

Nattverd
Altervin og oblat som brukes i nattverden.
Av /NTB Scanpix.

Nattverd i Nordberg kirke.

/Digitalt Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0
Nattverd

Illuminasjon i Codex Purpureus Rossanensis fra andre halvdel av 500-tallet, Rossano, Italia. Matteus- og Markus-evangeliene er bevart i dette håndskriftet. Scener fra nattverden og fotvaskingen er fremstilt. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.

Kristus med de tolv apostlene under nattverdsmåltidet. Malt av Giovanni Baronzio på midten av 1300-tallet. Galleria Nazionale, Urbino.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Nattverden er et rituelt måltid som utgjør en viktig del av den kristne gudstjenesten. Under nattverden spiser kristne et lite stykke alterbrød, som kalles oblat, og drikker en liten mengde nattverdvin. Brødet og vinen kalles elementene, og er uttrykk for henholdsvis Jesu kropp og blod. Vinen blir utdelt fra en kalk. I Norge brukes både alkoholholdig vin og avalkoholisert vin til nattverden, av og til alternativer som rød saft.

Faktaboks

Også kjent som

brødsbrytelse; eukaristi; Herrens måltid; kommunion

Utgangspunktet for nattverden er historiene fra evangeliene i Det nye testamentet. Der står det at Jesus, kvelden før han ble korsfestet, oppfordret disiplene til å spise brød og drikke vin for at deres synder skulle bli tilgitt. Denne kvelden kalles skjærtorsdag. Den mest sentrale teksten er fra kapittel 26 i Matteusevangeliet. Der står det at Jesus ba disiplene om å spise brød og drikke vin og kaller det sin kropp og sitt blod. Jesus oppfordret disiplene til å gjøre dette til minne om ham. Nattverden forklares også nærmere i Paulus' første brev til korinterne 11.

Nattverden er et sakrament, det vil si en hellig handling. For kristne er formålet med handlingen at de som deltar i nattverdsmåltidet skal få styrke og tilgivelse fra Jesus. I en del kirker må man være døpt for å gå til nattverd.

Navn

I Det nye testamentet kalles nattverd blant annet brødsbrytelse og Herrens måltid. Kirkelig språkbruk har også betegnelsen eukaristi som betyr takksigelse eller takkebønn. Det er fordi takkebønnen alltid har spilt en viktig rolle i nattverdfeiringen.

Et annet navn på nattverden er kommunion, som viser til fellesskap. Det er fordi nattverd skal være et fellesskap mellom de nattverdfeirende og Jesus, og de nattverdfeirende imellom.

Det vanligste navnet på nattverdgudstjenesten i vestlige land er messe. Høymesse betegner en hovedgudstjeneste som inneholder nattverdfering. Nattverd kan også gis utenfor gudstjenesten til syke og døende. Da kalles det soknebud.

Historie

Nattverd har vært en sentral handling i kirken helt siden tidlig kristendom. Dette kommer fram av tekster i Det nye testamentet.

Allerede i tidlig kristendom begynte man å se på nattverd som en etterligning eller en fremstilling av det offeret Jesus ifølge et kristent trosbilde gjorde da han ble korsfestet. Dette kalles messeoffer. En like viktig måte å forstå nattverden på i tidlig kristendom var å se Jesu død og oppstandelse som en seier over døden. Messeoffertanken ble viktigere i senantikken og gjennom hele middelalderen. Dette førte blant annet til en sterk økning av antall nattverdgudstjenester.

Under reformasjonen på 1500-tallet ble tanken om messeofferet kritisert. Reformatorer som Martin Luther, Ulrich Zwingli og Jean Calvin mente at nattverden skulle sees på som en gave fra Gud til menneskene, innstiftet for at alle kristne skal delta i måltidet ved å spise brødet og drikke vinen.

Luther holdt fast på den såkalte realistiske oppfatningen av nattverden, som går ut på at Jesu legeme og blod virkelig er til stede i brødet og vinen (realpresens). Likevel avgrenset Luther seg fra den såkalte transsubstansiasjonslæren, som innebærer at elementene forvandles til Jesu kropp og blod. Zwingli reduserte nattverden til vesentlig et symbolsk minnemåltid. Calvin gikk på sin side en mellomvei. Han mente at Jesus er åndelig nærværende i nattverden fordi hans kropp og blod befinner seg i himmelen og ikke samtidig kan være i nattverdelementene.

Nattverd i Norge

Ennå i siste del av 1800-tallet var det i Norge påbud om at alle voksne skulle gå til nattverd minst en gang i året. Selv om påbudet eksisterte formelt, hadde det ikke blitt håndhevet på flere tiår. Tallet på de som gikk til nattverd hadde vært dalende helt siden 1850-tallet.

I de siste årene har nattverdfrekvensen igjen økt. I de fleste menigheter holdes det nattverd oftere enn før, og tallet på dem som deltar i nattverdmåltidet har økt.

Tidligere måtte man være konfirmert for å kunne delta i nattverden i Den norske kirke, men fra 1969 ble det på visse betingelser åpnet adgang for dem som har fylt 12 år. Fra 1993 ble det tillatt for alle barn som var døpt og i følge med voksne å delta i nattverden, uavhengig av alder.

I frikirkelige samfunn i Norge har også nattverden sin faste plass i gudstjenestelivet. I noen samfunn har bare såkalte «nattverdberettigede medlemmer» av vedkommende menighet adgang, det vil si medlemmer som personlig bekjenner den kristne tro.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (4)

skrev Sverre Olav Lundal

Om når ein kan delta i nattverden i Den norske kyrkja: Kirken.no: Barn som er døpt og har fått veiledning om nattverden, kan delta ved nattverden sammen med sine foreldre, faddere eller andre som har medansvar for barnets kristne oppdragelse.

svarte Mari Paus

Takk for kommentaren! Her er det ny artikkel på vei fra fagansvarlig. Vennlig hilsen Mari

skrev Stig Wernø Holter

«Helt frem til cirka 1913 var det i Norge påbud om at alle voksne skulle gå til nattverd minst en gang i året.» Denne opplysningen mener jeg det kan settes et spørsmålstegn ved. Én ting er at 1913 høres ut som en eksakt tidangivelse og ikke en omtrentlig (cirka)! Men det spørs om det ikke var allerede i 1842/45 at nattverdtvangen ble opphevet i og med straffeloven av 1842 og dissenterloven. For statskirkemedlemmer var det vel i tiden etter dette bare konfirmantaltergangen som var tvungen, og den ble opphevet i 1911. Dette punktet i artikkelen bør undersøkes nærmere.

svarte Hallgeir Elstad

Mange takk for dette! Eit nattverdpåbod vart i alle fall ikkje handheva i praksis. Eg har formulert dette meir varsamt.

Godt nytt år!

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg