oksefamilien

Jak i Mongolia.

Jak

Av Rune S. Selbekk.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Muflon *(Ovis musimon).*

Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Oksefamilien er en familie i ordenen partåede klovdyr. Oksefamilien kalles også kvegfamilien og slirehorndyrfamilien.

Faktaboks

Også kjent som: Bovidae

Oksefamilien er den største og mest utbredte familien i ordenen av partåede klovdyr. Omfatter om lag 140 nålevende arter, spredt over hele Jorden, deriblant kveg, sauer, geiter og antiloper (se også oksedyr).

Familien hører til de ekte drøvtyggerne, underordenen Ruminantia, og har en firedelt mage, inkludert vomma. Som hos de fleste andre drøvtyggere har artene i denne familien et par horn. Hornet består av en benkjerne som er en fast del av kraniet, dekket av en hornslire som er dannet av huden. Hornet felles ikke som geviret hos hjortedyrene.

Av norske arter finnes moskusfe, storfe, geit og sau.

Mytologi

Okser omtales i mange religiøse skrifter, især orientalske, som symbol på styrke og fruktbarhet, og oksehorn som gudenes hodepynt; enkelte guder blir fremstilt med oksehode (egypternes Serapis, syrernes Baal).

I Egypt ble enkelte okser dyrket som hellige. Apis var således inkarnasjonen av guden Osiris, men alminnelige okser var ikke hellige.

I jødisk symbolikk treffes oksen som sinnbilde på guddommens styrke, forent med løve, ørn og menneske (engel) til kjerub. Det er vel assyrisk-babylonske skulpturer som ligger til grunn for denne symbolikken, som senere ble ført over i den kristne religion. Her ble oksen særlig brukt som evangelistsymbol for Markus.

Uttrykket ‘hellig ku’ stammer fra India, der oksedyr er forbundet med gudene Shiva og Krishna i hinduismen.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Oksefamilien

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt