kristologi

Kristologi er læren om Jesus Kristus, i videre betydning også om hans gjerning. Troen på Kristus er grunnleggende for kristendommen fra dens første begynnelse av. Jesus Kristus er Guds sønn, Messias, Menneskesønnen, og mer enn en profet.

Dette religiøse forholdet til mennesket Jesus Kristus fremkalte teoretiske problemer så snart den teologiske refleksjon våknet. Hvordan kunne troen på Kristus forenes med den monoteistiske gudstro som kirken også representerte? Og hva innebar det at mennesket Jesus var Gud? Det første problemet ble etter hvert utvidet i oldkirkens diskusjon til også å omfatte Den hellige ånd som i Det nye testamentet dels var omtalt som en upersonlig kraft, dels som en guddommelig person. Således oppstod det trinitariske problem om forholdet mellom Faderen og Sønnen og Ånden i den kristne tro. Drøftingene av dette førte til kristendommen lære om treenigheten, utformet på kirkemøtet i Nikea i 325.

Da det var fastslått som kirkelære i 325 at Kristus er «sann gud, av samme vesen som Faderen», ble det egentlige kristologiproblemet akutt. Elementer til en kristologi forelå allerede i Det nye testamente. Viktigst var her Johannesevangeliets identifikasjon av Kristus og Logos, «ordet» som er til fra evighet (Johannesevangeliet kapittel 1). Betydningsfull var også Paulus' sterke hevdelse av Kristi sanne menneskelighet (Jesus er den annen Adam). For troen var det like vesentlig å hevde at Kristus er sann gud og derfor er den sanne åpenbaring av Faderen (Johannesevangeliet kapittel 14, vers 9), og at han er blitt et virkelig menneske og helt tilhører menneskeslekten.

I den århundrelange diskusjon om kristologi avviste kirken etter hvert alle teorier som enten hevdet Kristi guddom på en slik måte at hans menneskelighet ikke kom til sin rett, eller betonte hans menneskelige natur slik at mennesket Jesus og den guddommelige natur i ham ble atskilt. Læreutviklingen ble brakt til en avslutning på kirkemøtet i Kalkedon i 451. De formler som her ble vedtatt om de to naturers forening i én person uten noen sammenblanding som berøver deres deres egenart, er gjeldende kirkelære både i den ortodokse, romersk-katolske, anglikanske, lutherske og reformerte kirke.

På 1800-tallet ble det av F. E. D. Schleiermacher og andre gjort flere forsøk på å lage en ny kristologi ut fra moderne forutsetninger uten bruk av den greske metafysiske to-naturlære, men de har ikke ført til noe allment akseptert resultat.