Kristologi, læren om Kristi person, i videre betydning også om hans gjerning. Kristus-troen er grunnleggende for kristendommen fra dens første begynnelse av: Jesus Kristus er Guds sønn, Messias, Menneskesønnen, mer enn en profet. Dette religiøse forholdet til mennesket Jesus Kristus måtte fremkalle teoretiske problemer så snart den teologiske refleksjon våknet. Hvordan kunne troen på Kristus forenes med den monoteistiske gudstro som kirken også gjorde krav på å representere? Og hva innebar det at mennesket Jesus var Gud? Det første problem ble etter hvert utvidet i oldkirkens diskusjon til også å omfatte Den hellige ånd som i Det nye testamente snart var omtalt som en upersonlig kraft, snart som en guddommelig person. Således oppstod det trinitariske problem om forholdet mellom Faderen og Sønnen og Ånden i den kristne tro. Drøftingene av dette førte til den kirkelige lære om treenigheten, utformet på kirkemøtet i Nikea 325.

Da det var fastslått som kirkelære i 325 at Kristus er «sann gud, av samme vesen som Faderen», ble det egentlige kristologiproblem akutt. Elementer til en kristologi forelå allerede i Det nye testamente. Viktigst var her Johannesevangeliets identifikasjon av Kristus og Logos, «ordet» som er til fra evighet (kap. 1). Betydningsfull var også Paulus' sterke hevdelse av Kristi sanne menneskelighet (Jesus er den annen Adam). For troen var det like vesentlig å hevde at han er sann gud og derfor er den sanne åpenbaring av Faderen (Joh 14,9), og at han er blitt et virkelig menneske og helt tilhører menneskeslekten. I den århundrelange diskusjon om kristologi avviste kirken etter hvert alle teorier som enten hevdet Kristi guddom på en slik måte at hans menneskelighet ikke kom til sin rett, eller betonte hans menneskelige natur slik at mennesket Jesus og den guddommelige natur i ham ble atskilt. Læreutviklingen ble brakt til en avslutning på kirkemøtet i Khalkedon 451; de formler som her ble vedtatt om de to naturers forening i én person uten noen sammenblanding som berøver dem deres egenart, er gjeldende kirkelære både i den ortodokse, romersk-katolske, anglikanske, lutherske og reformerte kirke. På 1800-tallet ble det av F. E. D. Schleiermacher og andre gjort flere forsøk på å lage en ny kristologi ut fra moderne forutsetninger uten bruk av den greske metafysiske to-naturlære, men de har ikke ført til noe allment akseptert resultat.

Se også Jesus Kristus.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.