Hathor

Hathor. Haremheb, den siste egyptiske konge i det 18. dynasti, foran gudinnen Hathor. Freske i kongegraven i Theben.

Hathor av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Hathor-søyle fra gudinnens tempel i Deir el-Bahari, bygget som en del av gravtemplet til den kvinnelige farao Hatshepsut (ca. 1479 - 1458 fvt.). Foto: Anders Bettum
. fri

Hathor var en gudinne i Det gamle Egypt. Hathor er kanskje den viktigste av de egyptiske gudinner i faraonisk tid, og har en lang rekke funksjoner og ulike aspekter. Som «himmelkua» representerer hun i likhet med Nut himmelvelvingen, og omtales gjerne som solgudens mor eller kone. I sitt aspekt som himmelku forbindes hun også med morskjærlighet, og fremstille ofte som amme for fremtidige konger.

I Osirismyten opptrer hun som amme og beskytter av Horusbarnet når han vokser opp i våtmarkslandskapet rundt Khemmis. I sitt aspekt som kattegudinnen Bastet representerer hun seksualitet, fest og glede, vin, sang, musikk og dans, mens hun som løvinnen Sekhmet er en krigsgudinne som representerer solgudens destruktive kraft: vold, blodtørstighet, død og forråtnelse. Som Imenty, vestens gudinne, er hun skytsgudinne for nekropolisen, og den som leder den døde til dødsriket. Som gudinnen i sykomortreet gir hun skygge, luft og drikke til den dødes ba-sjel.

Hathor ble dyrket over hele Egypt gjennom hele dets historie, men også utenfor landets grenser (blant annet var hun hovedgudinne i det fønikiske Byblos). Hathor-templet i Dendera var et av hennes største kultsteder, og utgjør i dag et viktig turistmål. I gresk-romersk tid smelter Hathor i stor grad sammen med Isis, som overtar mye av hennes rolle.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg