Hathor

Hathor. Haremheb, den siste egyptiske konge i det 18. dynasti, foran gudinnen Hathor. Freske i kongegraven i Theben.

Av /KF-arkiv ※.
Hathor-søyle fra gudinnens tempel i Deir el-Bahari, bygget som en del av gravtemplet til den kvinnelige farao Hatshepsut (ca. 1479 - 1458 fvt.). Foto: Anders Bettum
.
Lisens: fri

Hathor var en gudinne i Det gamle Egypt. Hathor er kanskje den viktigste av de egyptiske gudinner i faraonisk tid, og har en lang rekke funksjoner og ulike aspekter. Som «himmelkua» representerer hun i likhet med Nut himmelvelvingen, og omtales gjerne som solgudens mor eller kone. I sitt aspekt som himmelku forbindes hun også med morskjærlighet, og fremstille ofte som amme for fremtidige konger.

I Osirismyten opptrer hun som amme og beskytter av Horusbarnet når han vokser opp i våtmarkslandskapet rundt Khemmis. I sitt aspekt som kattegudinnen Bastet representerer hun seksualitet, fest og glede, vin, sang, musikk og dans, mens hun som løvinnen Sekhmet er en krigsgudinne som representerer solgudens destruktive kraft: vold, blodtørstighet, død og forråtnelse. Som Imenty, vestens gudinne, er hun skytsgudinne for nekropolisen, og den som leder den døde til dødsriket. Som gudinnen i sykomortreet gir hun skygge, luft og drikke til den dødes ba-sjel.

Hathor ble dyrket over hele Egypt gjennom hele dets historie, men også utenfor landets grenser (blant annet var hun hovedgudinne i det fønikiske Byblos). Hathor-templet i Dendera var et av hennes største kultsteder, og utgjør i dag et viktig turistmål. I gresk-romersk tid smelter Hathor i stor grad sammen med Isis, som overtar mye av hennes rolle.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg