Giovanni Lorenzo Bernini. Marmorstatue fra 1623 i Galleria Borghese i Roma. Den unge David er fremstilt idet han skal til å slynge steinen mot Goliat. Ansiktstrekkene er Berninis egne.

SCODE. begrenset

En av Berninis mange fontener i Roma - Fontana del Moro på Piazza Navona

Lars Mæhlum. fri

Giovanni Lorenzo Bernini, italiensk arkitekt, billedhugger og maler, den største representant for italiensk barokk. Han var født i Napoli og virksom i Roma, hvis utseende han preget sterkere enn noen annen kunstner.

Hovedverket ble fullføringen av Peterskirken med den praktfulle innredning, særlig den 29 m høye bronsebaldakinen over høyalteret (1624–33) med de spiralvridde søylene. Bernini planla også Petersplassen foran kirken (1656–67) med dens perspektivvirkninger og dens enhetlighet, et barokkens hovedmonument på dette område. Et karakteristisk barokkverk er også monumentaltrappen Scala Regia i Vatikanet (1663–66). Han har delvis utført Palazzo Barberini (1630) og Palazzo Montecitorio (1653–55) og i sin helhet Palazzo Chigi-Odescalchi (1664–66), foruten kirken Sant'Andrea al Quirinale (1658–70). Han leverte tegninger til en ombygging av Louvre i Paris (1664–65), som imidlertid aldri ble anvendt.

Bernini skapte en rekke fontener av ny type, med vannet fritt og brusende. På Piazza Barberini skapte han den første barokkfontenen i 1642–43; Il tritone (Tritonbrønnen) som viser en havmann med fiskehale, som muntert blåser en veldig vannstråle høyt opp i været. 1647–52 laget han en større og mer komplisert fontene på Piazza Navona Fontana dei Fiumi (Flodenes fontene). På et klippeparti står her en obelisk, og på de fire hjørnene sitter eller ligger fire kolossalfigurer, Donau, Ganges, Nilen og La Plata.

Som billedhugger brøt Bernini med den klassisk plastiske form, søkte den naturalistiske illusjon og den dynamiske bevegelse, inntil formen nærmet seg en malerisk oppløsning som dannet klimaks innen barokkens skulpturstil. Han var bare 25 år da han skapte sin ungdoms hovedverk, David, fremstilt i øyeblikket da ynglingen samler all sin kraft for å slynge steinen mot kjempen Goliat. Bernini brukte seg selv som modell, hans David er mer eller mindre et selvportrett. Han utførte altergrupper og gravmonumenter som gjennom et levende spill av lys og skygge smelter sammen med rommet omkring. I en gruppe som Apollon og Dafne (1625, Villa Borghese, Roma) bidrar den suverent beherskede formbehandlingen med sin sterke bevegelse til stemningen og uttrykket, som i Den hellige Teresa (1646, Santa Maria della Vittoria, Roma) er drevet opp i ekstasen.

Bernini skapte også portretter, f.eks. Constanza Buonarelli (1635), kardinal Scipio Borghese og Ludvig 14 (1665), hvor karakteriseringen gjennom holdning og gester har kommet til å virke banebrytende for det psykologiske portrett.

Til hans arbeider hører betegnende nok også en rekke teaterdekorasjoner, som han i samtiden nøt stort ry for.

David 1623
Apollon og Dafne 1625
Constanza Buonarelli, portrettbyste 1635
Il tritone, barokkfontene, Piazza Barberini 1642–43
Den hellige Teresa i Santa Maria della Vittoria, Roma 1646
Fontana dei Fiumi, Piazza Navona 1647–52
Byste av Ludvig 14 1665
Gravmonument over pave Alexsander 7 1678
Baldakinen over høyalteret, Peterskirken 1633
Petersplassen med kolonnaden 1656–67
Scala Regia, hovedtrappen i Vatikanet 1663–66
Sant'Andrea, Quirinal-høyden 1658–70
Palazzo Barberini (påbegynt av C. Maderno) 1630
  • Hibbard, Howard: Bernini, 1965, isbn 0-14-020701-5, Finn boken
  • Wittkower, Rudolf: Bernini : the sculptor of the Roman Baroque, [4th ed.], 1997, isbn 0-7148-3715-6, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.