Shiva
Statue i Murudeshwar.
Av .
Lisens: CC BY ND 2.0
Shiva
Shiva som Nataraja, «Dansens Herre». Bronseskulptur fra Chola-dynastiet. Shiva danser på en demon, Muyuluga-Kali, inne i en ring av ild.
Av .
Guden Shiva framstilles ofte som asket.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Shiva er hinduismens viktigste guddom ved siden av guden Vishnu og en rekke gudinner. Han har overtatt visse trekk fra den vediske guden Rudra, men er i hovedsak en indisk guddom med røtter i forhistorisk tid.

Faktaboks

Uttale
shˈiva
Etymologi
‘Den milde’

Det er funnet arkeologiske spor av en gud som minner sterkt om Shiva i induskulturen. Det er imidlertid i den klassiske hindukulturen at kulten av Shiva vokser frem.

Framstilling

Shiva framstilles som en yogi som sitter nedsunket i meditasjon, med langt hår og den nakne kroppen oversmurt med aske. Han er et guddommelig forbilde for utøverne av yoga, slik de finnes i India. Gjennom håret hans renner den hellige elven Ganges ned på jorden.

Som et motstykke til den asketiske siden hans, er han forbundet med seksualitet og fruktbarhet. I kunst og myter vises han tronende på Kailasha-fjellet i Tibet, nord for Himalaya, sammen med sin kone, gudinnen Parvati. Hans symbol, linga, har form av en fallos. Som Nataraja, «dansens herre», frembringer og tilintetgjør han universet.

Shivas dobbelthet kommer også til uttrykk ved at han veksler mellom perioder som asket og som ektemann til Parvati. Med Parvati har han to sønner, Ganesha og Skanda (også kalt Murugan og Kartikeya). Shiva er far bare til Skanda, og Parvati er mor bare til Ganesha.

Teologi

I advaita fikk kulten av Shiva en plass innenfor et toneangivende filosofisk system. Blant tamilene i Sør-India ble det tidlig utviklet en shiva-teologi (shaiva-siddhanta) av en helt annen type, der bhakti (kjærlighet, tilbedelse) spiller en sentral rolle. En rik hymnediktning med sterkt monoteistisk preg og et dualistisk skille mellom guddom og skapning oppstod i denne sammenhengen på språket tamil på 600–900-tallet evt.

En annen hovedretning innen shivaittisk teologi ble utarbeidet i Kashmir (trika-systemet), karakterisert ved monisme (alt er utviklet gjennom Shivas «kraft», hans shakti).

Shivaismen danner noe av bakgrunnen for tilbedelse av «Gudinnen» (Devi, også kjent som Durga), særlig i Bengal, og ble intimt forbundet med tantrismen.

Storslagne templer og tallrike pilegrimssteder er viet til Shiva i India og Nepal. Byen Varanasi (Benares) er Shivas by. Den kalles også Avimukta, som betyr «aldri forlatt av Shiva», fordi Shiva er alltid til stede og forlater heller ikke Varanasi mellom hver verdensundergang. Tolv lyslingaer (jyotirlingaer), fordelt over India, forener tilbedelsen av Shiva i en hellig geografi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg