I advaita fikk kulten av Shiva en plass innenfor et toneangivende filosofisk system. Blant tamilene i Sør-India ble det tidlig utviklet en shiva-teologi (shaiva-siddhanta) av en helt annen type, der bhakti (kjærlighet, tilbedelse) spiller en sentral rolle. En rik hymnediktning med sterkt monoteistisk preg og et dualistisk skille mellom guddom og skapning oppstod i denne sammenhengen på språket tamil på 600–900-tallet evt.
En annen hovedretning innen shivaittisk teologi ble utarbeidet i Kashmir (trika-systemet), karakterisert ved monisme (alt er utviklet gjennom Shivas «kraft», hans shakti).
Shivaismen danner noe av bakgrunnen for tilbedelse av «Gudinnen» (Devi, også kjent som Durga), særlig i Bengal, og ble intimt forbundet med tantrismen.
Storslagne templer og tallrike pilegrimssteder er viet til Shiva i India og Nepal. Byen Varanasi (Benares) er Shivas by. Den kalles også Avimukta, som betyr «aldri forlatt av Shiva», fordi Shiva er alltid til stede og forlater heller ikke Varanasi mellom hver verdensundergang. Tolv lyslingaer (jyotirlingaer), fordelt over India, forener tilbedelsen av Shiva i en hellig geografi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.