Shiva
Statue i Murudeshwar.
Av .
Lisens: CC BY ND 2.0
Shiva
Shiva som Nataraja, «Dansens Herre». Bronseskulptur fra Chola-dynastiet. Shiva danser på en demon, Muyuluga-Kali, inne i en ring av ild.
Av .

Shiva er hinduismens viktigste guddom ved siden av gudene Vishnu, Krishna, Rama og gudinnen Durga og en rekke andre gudinner. Shiva har overtatt visse trekk fra den vediske guden Rudra, men er i hovedsak en hinduisk guddom med røtter i forhistorisk tid.

Faktaboks

Uttale
shˈiva
Etymologi
‘Den milde’

Det er funnet arkeologiske spor av en gud som minner sterkt om Shiva i induskulturen. Det kan skyldes at shivaismen maktet å overta disse trekkene, først og fremst det viktige linga-symbolet og knytte det til Shiva. Det er i den klassiske hindukulturen at tilbedelsen av Shiva blir sentralt.

Framstilling

Guden Shiva framstilles ofte som yogi og asket.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Shiva framstilles som en yogi som sitter nedsunket i meditasjon, med langt hår og den nakne kroppen oversmurt med aske. Han er et guddommelig forbilde for utøverne av yoga, slik de finnes i India. Mens yogier tidligere var tynne og forbundet med askese, er yoga nå også forbundet med kroppsbygging, styrke og helse, og dette preger fremstillingene av Shiva. Statuer og bilder fremstiller ham nå oftere som en muskuløs kjempe.

Gjennom håret til Shiva renner den hellige elven Ganges ned på Jorden. Shiva fanger elvens fall som er så hardt at det ville knust Jorden.

Som et motstykke til den asketiske siden hans, er han forbundet med seksualitet og fruktbarhet. I kunst og myter vises han tronende på Kailasha-fjellet i Tibet, nord for Himalaya, sammen med sin kone, gudinnen Parvati. Hans symbol, linga, har form av en fallos. Som Nataraja, «dansens herre», frembringer og tilintetgjør han universet.

Shivas dobbelthet kommer også til uttrykk ved at han veksler mellom perioder som asket og som ektemann til Parvati. Med Parvati har han to sønner, Ganesha og Skanda (også kalt Murugan og Kartikeya). Shiva er far bare til Skanda, og Parvati er mor bare til Ganesha.

Mytologi

I Purana-tekstene finnes det mange fortellinger om Shiva. På typisk vis i hinduismen opptrer han også i fortellingene til andre guder som viser at hindutradisjonene utgjør en samlet helhet. Shiva konkurrerer særlig med Vishnu om makt og storhet. Hans styrke og askese forbindes med verdens ødeleggelse, men for shivaismen er det han som også er skaper og opprettholder av verden.

Shiva og jyotirlinga

I en populær og velkjent fortelling manifesterer han seg i havet som en linga av lys, som jyotirlinga, da gudene Vishnu og Brahma diskuterer hvem av dem som er den mektigste guddom. Gudene Vishnu og Brahma skjønner ikke hva lyssøylen er, og for å finne det ut, prøver de å se om fenomenet har en avgrensing. Brahma flyr oppover og Vishnu dykker nedover i havet, men de innser at lingaen er uten grenser både opp og ned, og de skjønner at det er Shiva og tilber ham så som den øverste guddom.

Tolv lyslingaer (jyotirlingaer), fordelt over India, forener tilbedelsen av Shiva i en hellig geografi. En av disse lyslingaene er i Varanasi, som har status som Shivas by. Byens Kashi Vishvanath-tempel er et jyotirlinga-tempel. Tempelet knytter seg til den første manifestasjon av Shiva som jyotirlinga, da Shiva viste Vishnu og Brahma at han var verdens mektigste guddom.

Shiva og Dakshas offerseremoni

Shiva er nært knyttet til fortellinger om hinduismens gudinner. Han var gift med gudinnen Sati, datter av Daksha. I fortellingen om Dakshas offerseremoni, ankom Shiva med sitt følge (gana) av merkelige vesener, som Ganesha er leder for. Ordet Ganesha betyr leder for følget til Shiva. Daksha hadde ikke invitert Shiva fordi han ble sett på som stående utenfor samfunnsordenen, som også er symbolisert av hans følge av merkelige vesener. Shiva var sint fordi han ikke var invitert, og som straff ødela han Dakshas offerseremoni. Shivas kone Sati kastet seg da på bålet. Shiva tok da kroppen hennes ut av bålet i fortvilelse og fløy opp i luften med den døde kroppen.

Deler av Satis kropp falt ned på ulike steder i India som ble sentrale hellige steder for tilbedelse av gudinnen, såkalte shaktipithaer. Noen av disse identifiseres med bestemte kroppsdeler til gudinnen, slik som det kjente Kamakhya-templet på en høyde utenfor Guwahati i Assam. Shivas kone Parvati er en gjenfødsel av Sati. Hun utførte askese i Himalaya for å få Shiva til å gi henne oppmerksomhet. Der bryllupet deres hevdes å ha funnet sted, ble det bygget templer, og ble mål for hinduers bryllupsreiser, som i den senere tid har utviklet seg til en form for turisme.

Blåhals

Shiva kalles også Nilakantha, som betyr 'blåhals'. Da gudene kjernet melkehavet, ble det produsert mange verdifulle ting slik som udødelighetsnektar, gudinnen Lakshmi, ønskekua Kamadhenu, ønsketreet Kalpavriksha, legeguden Dhanvantari med mer. Men et biprodukt av utvinningen av alt dette var giften halahala. Denne blåfargede giften ville ha drept menneskeheten hadde den blitt sluppet fri, men guden Shiva tok den i munnen for å redde verden. Han oppbevarer den i halsen sin, og derfor er den blå.

Avataraer

Det er også fortellinger om Shivas avataraer, men disse maktet ikke å bli like populære som nedstigningene av guden Vishnu, som Shivas avataraer antakelig var påfunnet for å kunne konkurrere med.

Teologi

Blant tamilene i Sør-India ble det tidlig utviklet en shiva-teologi (shaiva-siddhanta), der bhakti (kjærlighet, tilbedelse) spiller en sentral rolle. En rik hymnediktning med sterkt monoteistisk preg og et dualistisk skille mellom guddom og skapning oppstod i denne sammenhengen på språket tamil på 600–900-tallet evt.

En annen hovedretning innen shivaittisk teologi ble utarbeidet i Kashmir (trika-systemet), karakterisert ved monisme (alt er utviklet gjennom Shivas «kraft», hans shakti).

Shivaismen danner noe av bakgrunnen for tilbedelse av «Gudinnen» (Devi, også kjent som Durga), særlig i Bengal, og ble intimt forbundet med tantrismen.

Storslagne templer og tallrike pilegrimssteder er viet til Shiva i India og Nepal. Byen Varanasi (Benares) fikk på 600 og 700-tallet status som Shivas by på grunn av en sterk tilstedeværelse av Pashupata-asketer som tilba Shiva, og fordi kremasjonsstedene ble liggende midt i byen, og ikke utenfor som er vanlig, da byen ekspanderte sør for den eldste bosettingen Rajghat. Varanasi kalles også Avimukta, som betyr «aldri forlatt av Shiva», fordi Shiva er alltid til stede og forlater heller ikke Varanasi mellom hver verdensundergang.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg