Jakob - stamfar

Jakob er en bibelsk skikkelse som hadde en drøm om en stige mellom jorden og himmelen.
Jakobsstigen av . Falt i det fri (Public domain)

Jakob er en bibelsk skikkelse. I Mosebøkene var han Isaks sønn og Abrahams sønnesønn. Flere tradisjonskomplekser møtes i Det gamle testamentes fremstilling av hans person.

Jacob lurer til seg førstefødselsretten fremfor tvillingbroren Esau (1 Mosebok kapittel 27) og drar så på frierferd til morbroren Laban, der han tjener to ganger syv år for Lea og Rakel. Med disse hustruer samt med slavekvinnene Bilha og Silpa får han tolv sønner som blir opphavet til Israels 12 stammer: Ruben, Simeon, Levi, Juda, Issakar, Sebulon, Dan, Naftali, Gad, Asser, Josef og Benjamin.

Jakobs navn er knyttet til kultstedet Betel, der han hadde sin drøm om stigen mellom jord og himmel og om Guds tilsigelse av hans folks store fremtid (1 Mosebok 28). 1 Mosebok 32 beretter hvordan Jakob gjennom sin kamp med Guds engel fikk æresnavnet Israel. Endelig fortelles det at han døde i Egypt , 147 år gammel.

Monumental i Det gamle testamentes litteratur er Jakobs avskjedstale og velsignelse av sine sønner (1 Mosebok 49 vers 1–33). Jabob er gjenstand for omfattende tradisjoner i etterbibelsk, jødisk litteratur. Han er også omtalt i Koranen og spiller en rolle i islamske legender.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg