Gullharer, familien Dasyproctidae i ordenen gnagere. Omfatter to slekter, Dasyprocta (agutier) og Myoprocta («acuchier»), med til sammen 15 arter. De er på størrelse med en kanin og veier mellom 1,5 og 6 kg.

Føttene er relativt lange og tynne, bakføttene har kun tre tær. Pelsen er stri, fargen varierer fra oransje-brun til mørk grå-svart. Den er innsatt med en vannavstøtende olje. Kroppen er smal og høyest over bakbeina, fordi bakbeina er lengre enn frambeina. Hodet er stort med store øyne og korte, men godt synlige, ører. Agutiene har en svært kort, nesten ikke synlig, hale, mens «acuchiene» har en liten, kvit hale.

Gullharer lever sammen i familiegrupper og forsvarer sitt territorium mot andre grupper. De spiser særlig nøtter og frø, frukt og friske skudd, men også blader, blomster, sopp og insekter. De sitter gjerne på bakbeina når de spiser og holder maten med frambeina. De går løs på de største og hardeste nøtter, de som knapt noen andre dyr klarer å åpne. Gullharer spiser også frø som aper, fugler eller flaggermus har sluppet ned på bakken. De fleste er mer dagaktive enn nattaktive, med aktivitetstopper morgen og kveld.

Gullharer graver ikke ganger, men gjemmer seg i hulrom, for eksempel innimellom trerøtter. De føder 1-3 unger etter en lang drektighet som varer 3-4 måneder. Ungene er svært velutvikla ved fødselen, de blir født med pels og åpne øyne. Moren kan ta med seg mat til der ungene gjemmer seg. Gullharer er sosiale dyr som lever i par eller i små familiegrupper. Unge hanner lever også sammen i små grupper, hos «acuchiene» lever også voksne hanner i grupper.

Gullharer er de eneste gnagerne i sine skoger som hamstrer nøtter til seinere bruk, dermed er de også viktige spredere av frø. Det ser faktisk ut til at enkelte trær er helt avhengige av gullharer for å få spredd sine frø, uten gullharer kan skogen utarmes. Paranøtter (også kalt brasilnøtter), som du kan kjøpe i butikken, er steinharde, og treet beskytter dem enda mer med et hardt, ytre skall rundt pakker av nøtter. Gullharer er de eneste dyr som klarer å åpne det ytre skallet, så treet er avhengig av dem for at frøene skal frigjøres. Når det er lite mat spiser gullharene av nøttene de har hamstra rundt omkring, men mange nøtter blir glemt og kan spire. Noen frø spirer veldig raskt, men ved å fjerne de spirende delene før frøet hamstres hindrer gullharen at det blir ødelagt som føde. Dette begrenser antall frø som er i stand til å spire.

Gullharer lever særlig i skoger, både i regnskog og i tørre skoger, men også på savanne. De er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Mexico til Brasil. Slektskap og taksonomi er ikke fullstendig klarlagt, og kunnskapen om både antall arter og deres utbredelse er mangelfull. Flere arter har en begrensa utbredelse og står dermed i større fare for å bli utrydda. Gullharer blir jakta på for mat over hele deres utbredelse, men er tilpasningsdyktige og kan leve i jordbrukslandskap. Noen blir også holdt som kjæledyr eller for mat av urbefolkningen. Ødeleggelsen av regnskogen i Amasonas og andre skoger kan få store konsekvenser for mange arter.

Tidligere ble også pakaranaer og pakaer regnet til familien gullharer, men disse er nå plassert i egne familier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.