Næringslivet er i stor grad konsentrert til Kanalsonen. I den tettbebodde, urbaniserte sonen Ciudad de Panamá–Colón, dominerer tjenesteytende næringer; i 2003 stod tjenesteytende næringer for over 80 % av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) og sysselsatte ca. 2/3 av yrkesbefolkningen.. I landet for øvrig danner primærnæringene det største næringsgrunnlaget.

Turistinntektene, særlig ved Kanalsonen, er betydelige. I tillegg har landet på grunn av sine liberale etablerings- og skatteregler en betydelig internasjonal bank- og finansieringsvirksomhet.

Landbruket (inkl. jakt og fiske) sysselsatte i 2003 20 % av yrkesbefolkningen og bidrog med ca. 6 % av nasjonalproduktet. Landet har likevel store unyttede jordbruksarealer, og bare 9 % er fulldyrket mark. Jorden er svært ujevnt fordelt. De aller fleste brukene er svært små, mens 30 % av jordbruksarealene tilhører storgods og plantasjer. Der dyrkes det i stor utstrekning bananer, sukker og kaffe for eksport. Bananer står alene for ca. 1/3 av landets eksportinntekter. Viktigste produkter til lokalt forbruk er ris, mais og bønner. Ellers drives en del kveg- og grisehold.

I løpet av 1980-årene ble skogbruket drevet i et slikt omfang at landets skogarealer ble redusert med flere prosent årlig. Den kraftige nedhuggingen resulterte også i voksende erosjonsprobleme, og i siste del av 1980-årene ble det innført perioder med hugstrestriksjoner. Ca. 10 % av skogen er beskyttet i nasjonalparker. Det eksportes tømmer og trevarer bl.a. av mahogni og mangrovebark (til garving av lær).

Det drives noe fiske. Reker og ansjos er viktige eksportprodukter.

Industrisektoren er relativt liten og produserer mest forbruksvarer for hjemmemarkedet. Industrien (inkl. bergverk) sysselsatte i 2003 17 % av yrkesbefolkningen og bidrog med 14 % av BNP. Industrien er hovedsakelig konsentrert til området Ciudad de Panamá–Colón. Viktigste bransjer er næringsmiddelindustri, raffinering av importert petroleum (Colón), drikkevarer, papirvarer og forskjellige forbruksvarer.

Panama har forekomster av kobber, kull og molybden.

Panamas underskudd på handelsbalansen med utlandet dekkes i hovedsak ved inntekter og avgifter fra Kanalsonen, ved internasjonal bankvirksomhet og inntekter fra turistnæringen og skip som seiler under Panamas flagg (bekvemmelighetsflagg). Tjenesteeksport er således viktigere for Panamas økonomi enn vareeksporten. Colón har frihandelsområde med kontorer og forretningslokaler for en rekke utenlandske selskaper. Frisonen ble opprettet i 1953 og er i dag det nest viktigste frihandelsområdet i verden (etter Hong Kong).

I 2001 stod USA for 10 % av Panamas import og 49,6 % av eksporten. Andre viktige handelspartnere er Japan, Ecuador, Tyskland, Costa Rica og Venezuela. Viktigste eksportvarer er bananer, reker, oljeprodukter, kaffe og sukker. Det innføres elektrisk og elektronisk utstyr, kjemikalier og kjemiske produkter, metallvarer, næringsmidler, transportutstyr, tekstiler m.m.

Den panamerikanske hovedvei går gjennom landet fra nord og ca. 550 km mot sør. Det gjenstår en strekning mot grensen til Colombia, Darién Gap (sp. Tapón de Dariél), som består av vekselvis regnskog og våtmark. Utbyggingen av denne strekningen er omstridt. Veinettet er for øvrig best utbygd i de sentrale deler av landet i områdene rundt Panamakanalen. Total veilengde utgjør ca. 11 000 km. Atlanterhavet og Stillehavet er knyttet sammen ved den 82 kilometer lange Panamakanalen. Det er nå registrert ca. 10 000 skip under Panamas flagg (bekvemmelighetsflagg), noe som utgjør ca. 20 % av verdens handelsflåte. De viktigste havnene, Balboa og Cristóbal, ligger i Kanalsonen. Tocumen nær hovedstaden Ciudad de Panamá har internasjonal lufthavn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.