Allerede i barndommen viste Borodin anlegg for naturvitenskapelige problemstillinger, samtidig som han la for dagen musikalske evner – tidlig spilte han fløyte, cello og piano. I seks år, 1850–1856, studerte han ved det medisinske fakultetet i St. Petersburg, og i 1858 fremla han en avhandling om arsenikk- og fosforsyre som ga ham doktorgrad. I årene 1859–1862 fortsatte han sine studier i kjemi utenlands, blant annet i Tyskland, Frankrike og Italia. I Tyskland møtte han pianisten Jekaterina (Ekaterina) S. Protopopova, som inspirerte ham til å vie sine musikalske interesser enda større oppmerksomhet enn tidligere. Protopopova ble senere Borodins kone.
Etter å ha vendt tilbake til St. Petersburg i 1862, ble han utnevnt til professor i kjemi. Ved siden av sin vitenskapelige karriere fortsatte han arbeidet som komponist, men på grunn av arbeidet som professor og forsker, kunne han ikke vie musikken så stor oppmerksomhet som han ønsket. Hans produksjon er derfor ikke svært omfattende.
Borodin fikk ingen undervisning i komposisjon før i 1863. Han var da 30 år gammel og ble elev av Milij A. Balakirev. Ni år senere dirigerte Balakirev Borodins første symfoni, samme år som han begynte på sin andre symfoni samt operaen «Prins Igor», en opera som han ikke fikk fullført, men som Nikolaj Rimskij-Korsakov og Alexander Glasunov fullførte i 1890. Borodins første symfoni var ingen suksess, men Franz Liszt sørget for å få den oppført i Tyskland i 1880 med det resultat at Borodins navn ble kjent utenfor Russland.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.