Isaac Albéniz

Isaac Albéniz, spansk pianist og komponist, en av de viktigste komponister i spansk musikkhistorie. Han var med på å gi Spania et nasjonalt tonespråk og en spansk farget retning på klavermusikkens område.

Albéniz opptrådte offentlig som pianist fire år gammel. Åtte år gammel studerte han for Mendizábal ved konservatoriet i Madrid. Etter en rekke konserter i spanske byer reiste han til Amerika og konserterte i Argentina, Brasil, Cuba og USA. Senere gav han på vidstrakte reiser tallrike konserter. Etter tibakekomsten til Europa studerte han klaver med François–Auguste Gevaert. 1878 studerte han i Weimar og Budapest med Franz Liszt. I 1883 kom han tilbake til Barcelona og kom i nær kontakt med Felipe Pedrell, den nasjonale spanske musikkens store foregangsmann. I 1890 slo Albéniz seg for en tid ned i London, mens han fra 1893 oppholdt seg i Paris der han fikk kontakt med blant andre Claude Debussy, Paul Dukas, Gabriel Fauré og Vincent d’Indy. Albéniz ble professor i klaver ved Schola Cantorum i Paris, men under sine siste år bodde han i Nizza hvor han komponerte sine aller viktigste verker.

Man kan spore tre epoker i Albéniz’ musikk. For det første en epoke der salongmusikken som vi finner den hos Chopin og Liszt er tydelig. I den andre epoken er den spanske folkemusikken spesielt fremtredende. Denne påvirkningen er tydelig andalusisk og utviklet i pakt med Pedrells teorier og blir et av Albéniz’ mest originale og verdifulle bidrag til spansk musikk. Den tredje epoken er representert ved påvirkningen fra fransk impresjonisme, spesielt harmonikken.

Albéniz skrev sine beste verker for klaver – for eksempel Cantos de España, España, Iberia, Suite española. I tillegg skrev han valser, mazurkaer og etyder. Han har også komponert operaer som The magic opal, Henry Clifford, Merlin, og Pepita Jiménez. Blant orkesterverkene finner man Rapsodia cubana, Scènes symphoniques catalanes, Rhapsodia española for klaver og orkester samt en klaverkonsert. Til dette kommer kirkemusikk og sanger. Generellt kan man om Albéniz’ musikk si hans mest fremtredende trekk er trekk fra spansk folkemusikk, særlig rytmiske elementer, samt fransk musikk, spesielt impresjonistisk harmonikk.