Transkripsjon, overføring av tale til lydskrift, eller av en tekst fra ett skriftsystem til et annet, f.eks. fra russisk til latinsk skrift. Transkripsjon brukes også om musikalsk arrangement for et annet instrument enn det komposisjonen egentlig er skrevet for.

Når man transkriberer til latinske bokstaver er det vanlig å bruke en transkripsjon som gir et tilnærmet riktig bilde av uttalen i det fremmede språket. Enkeltbokstaver i russisk gjengis således i norsk med sj og tsj, i engelsk med sh og ch, i fransk med ch og tch, i tysk med schog tsch, i svensk med sj og tj. For andre skriftsystemer har det skjedd en viss internasjonal samordning, f.eks. for kinesisk, der den såkalte pinyin-transkripsjon erstatter eldre nasjonale transkripsjonssystemer.

Med translitterasjon forstås en omskrivning bokstav for bokstav slik at originalen kan rekonstrueres i detalj. Translitterasjon brukes først og fremst i vitenskapelige sammenhenger. I translitterasjon heter for eksempel det russiske fyrstenavnet Potemkin, i mer fonetisk transkripsjon Potjomkin (el. Pa-).

For transkripsjon av enkelte alfabeter og skriftsystemer, se artiklene om vedkommende språk.

Transkripsjon er et musikalsk arrangement for et annet instrument enn det komposisjonen egentlig er skrevet for.

Uttrykket er også brukt om notasjon av fremført, muntlig overlevert musikk (i folkemusikk, jazz med mer).

Transkripsjon, syntese av RNA med DNA som templat. Transkripsjonen er prosessen der informasjonen i arvestoffet avleses og overføres til ulike klasser RNA-molekyler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.