GAL-TAN

I statsvitenskapen er den viktigste skillelinjen for å definere politiske partier den klassiske høyre-venstreaksen hvor politiske partier klassifiseres hvor langt de er til venstre eller høyre i økonomisk politikk. GAL-TAN-aksen kommer i tillegg, og ikke i stedet for, den klassiske høyre-venstre-aksen. Dette gjør at man kan snakke om to dimensjoner av politikk.

At saksområder knyttet til GAL-TAN (klima, innvandring, EU-spørsmål) har blitt viktigere for velgere, brukes ofte for å forklare hvorfor etablerte og moderate partier har mistet oppslutning på 2000- og 2010-tallet, mens nye partier har vokst frem i flere land.

GAL-TAN-aksen kan også forklare interne konflikter mellom blokkene i norsk politikk. Det er i liten grad konflikter i den økonomiske politikken som forklarer konflikter internt i blokkene, men spørsmål enten knyttet til miljø, innvandring eller globalisering.

Tidligere arbeider med analyser av politiske partier har tatt hensyn til at det finnes flere skillelinjer i politikken, som har dannet grunnlag for flere av de etablerte partiene. I Norge er det spesielt de såkalte sentrumspartiene (Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre) som har sitt historiske utspring i andre skillelinjer enn skillelinjen knyttet til den klassiske høyre-venstreaksen.

GAL-TAN brukes for å forklare hvorfor nye politiske partier har vokst frem i flere forskjellige etablerte demokratier og fanger opp nye saksområder som ikke var viktige for velgerne da de historiske skillelinjene ble analysert på 1960-tallet. Fremskrittspartiet er et parti i Norge som opplevde betydelig økt oppslutning på 1990- og 2000-tallet med innvandringspolitikk som sitt viktigste saksområde. På 2010-tallet har Miljøpartiet de Grønne vokst frem som et nytt parti og vokst betydelig spesielt i byene gjennom å mobilisere på klimapolitikk. Tidligere har partier som Sosialistisk Venstreparti og Venstre vokst gjennom å vinne sakseierskap på miljøpolitikk.

En kritikk av GAL-TAN-aksen er at den forenkler for mye. Tidligere analyser av norsk politikk har identifisert fem skillelinjer og ved å utelate flere av dem mister man mer informasjon. Den svenske statsviteren Søren Holmberg har påpekt at GAL-TAN i stor grad egentlig bare handler om grader av nasjonalisme og at koblingen mellom faktorene i skalaen er svak. Forskere har også argumentert for at i mer utdypende modeller bør miljø skilles fra verdier og være en egen skillelinje, selv om studier fra Norge viser at det er en klar korrelasjon.

• konfliktlinjer
• politisk teori

• Hooghe, Liesbet, Gary Marks, Carole J. Wilson: Does Left/Right Structure Party Positions on European Integration?
• Ford, Robert, Will Jennings: The Changing Cleavage Politics of Western Europe
• Stein, Jonas: Blir norsk politikk GAL? Grønn Alternativ Liberal (GAL) – Norske velgere og partier sett gjennom et europeisk perspektiv
• Jenssen, A. T., & Ivarsflaten, E. (2017). Innvandringsvalget 2017. In J. Bergh & B. Aardal (Eds.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget (pp. 131-155). Cappelen Damm Akademisk.
• Kenny, John, Peter Egge Langsæther: Environmentalism as an independent dimension of political preferences

• Kvartal, fredagsintervjun: Nej, polariseringen har inte ökat