GAL-TAN er et begrep, eller akse, som brukes for å beskrive en annen dimensjon i det politiske landskapet enn den mer tradisjonelle høyre-venstre-aksen. GAL-TAN brukes for å klassifisere velgere og politiske partier.

Begrepet ble utviklet i 2002 av statsviterne Liesbeth Hooghe, Gary Marks og Carole J. Wilson, som tok utgangspunkt i de klassiske arbeidene til Seymor Martin Lipset og Stein Rokkan fra 1967.

GAL-TAN står for «Grønn-Alternativ-Liberal» (GAL) og «Tradisjonell-Autoritær-Nasjonalistisk» (TAN) og tar hensyn til nye politiske områder som klimapolitikk, innvandringspolitikk og globalisering, som de siste tiårene har blitt viktige saksområder for velgere. Disse nye saksområdene er ikke en del av de klassiske skillelinjene, men de har bidratt til at flere nye partier har vokst frem. Flere av de nye politiske partiene er veldig tydelig plassert på hver sin ende av GAL-TAN-aksen. For eksempel er grønne partier ofte klassifiserte som GAL, mens høyrepopulistiske partier er klassifiserte som TAN.

Bruk av GAL-TAN

Norske politiske partier vurdert etter GAL-TAN og høyre-venstre-aksen.
Jonas Stein.

I statsvitenskapen er den viktigste skillelinjen for å definere politiske partier den klassiske høyre-venstreaksen hvor politiske partier klassifiseres hvor langt de er til venstre eller høyre i økonomisk politikk. GAL-TAN-aksen kommer i tillegg, og ikke i stedet for, den klassiske høyre-venstre-aksen. Dette gjør at man kan snakke om to dimensjoner av politikk.

At saksområder knyttet til GAL-TAN (klima, innvandring, EU-spørsmål) har blitt viktigere for velgere, brukes ofte for å forklare hvorfor etablerte og moderate partier har mistet oppslutning på 2000- og 2010-tallet, mens nye partier har vokst frem i flere land.

GAL-TAN-aksen kan også forklare interne konflikter mellom blokkene i norsk politikk. Det er i liten grad konflikter i den økonomiske politikken som forklarer konflikter internt i blokkene, men spørsmål enten knyttet til miljø, innvandring eller globalisering.

Sammenlikning med andre skillelinjer

Tidligere arbeider med analyser av politiske partier har tatt hensyn til at det finnes flere skillelinjer i politikken, som har dannet grunnlag for flere av de etablerte partiene. I Norge er det spesielt de såkalte sentrumspartiene (Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre) som har sitt historiske utspring i andre skillelinjer enn skillelinjen knyttet til den klassiske høyre-venstreaksen.

GAL-TAN brukes for å forklare hvorfor nye politiske partier har vokst frem i flere forskjellige etablerte demokratier og fanger opp nye saksområder som ikke var viktige for velgerne da de historiske skillelinjene ble analysert på 1960-tallet. Fremskrittspartiet er et parti i Norge som opplevde betydelig økt oppslutning på 1990- og 2000-tallet med innvandringspolitikk som sitt viktigste saksområde. På 2010-tallet har Miljøpartiet de Grønne vokst frem som et nytt parti og vokst betydelig spesielt i byene gjennom å mobilisere på klimapolitikk. Tidligere har partier som Sosialistisk Venstreparti og Venstre vokst gjennom å vinne sakseierskap på miljøpolitikk.

Kritikk

En kritikk av GAL-TAN-aksen er at den forenkler for mye. Tidligere analyser av norsk politikk har identifisert fem skillelinjer og ved å utelate flere av dem mister man mer informasjon. Den svenske statsviteren Søren Holmberg har påpekt at GAL-TAN i stor grad egentlig bare handler om grader av nasjonalisme og at koblingen mellom faktorene i skalaen er svak. Forskere har også argumentert for at i mer utdypende modeller bør miljø skilles fra verdier og være en egen skillelinje, selv om studier fra Norge viser at det er en klar korrelasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg