Camille Saint-Saëns

Faktaboks

Camille Saint-Saëns
Charles Camille Saint-Saëns
uttale:
sɛsˈã:s
født:
9. oktober 1835, Paris
død:
16. desember 1921, Alger i Algeriet

Camille Saint-Saëns

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Camille Saint-Saëns var en fransk komponist, pianist og organist. Som komponist skilte Saint-Saëns seg fra de fleste komponister i samtiden ved at han skrev mer eller mindre innenfor alle musikalske sjangere. Han skrev både operaer, symfonier, konserter, sanger, sekulære og kirkelige verk, klaververk og kammermusikk.

Saint-Saëns var ingen pioner, men snarere en tradisjonell og konservativ komponist. Hans mest kjente verk er Introduksjon og Rondo capriccioso for fiolin og orkester, klaverkonsert nr. 2 i g-moll, symfoni nr. 3, den såkalte orgelsymfonien i c-moll, det symfoniske diktet Danse macabre og operaen Samson og Dalila samt det meget kjente Dyrenes karneval, der Svanen er mest kjent.

Estetikk

Saint-Saëns begynte i unge år å bli opptatt av musikk av Frédéric Chopin, Robert Schumann og Franz Liszt. Han ble særlig fanget inn av Schumanns inderlighet og følelsestyngde, men det fortok seg etterhvert som ungdomsårene gikk. Gradvis ble hans musikk mer og mer balansert og nøktern, nærmest med et antiromantisk preg. Likevel har hans musikk stor visuell og rytmisk kraft. Hans balanserte klassisisme resulterte i at han hadde meget lett for å komponere – formproblemer fantes i det store og hele ikke hos Saint-Saëns, det samme gjelder instrumentasjonsproblem. Den tekniske sikkerheten som preger Saint-Saëns' komposisjoner, ga som resultat at han fikk en meget stor produksjon – såvel antall komposisjoner som antall sjangre. Det antiromantiske synet som preger hans musikk, har han formulert slik: «Surtout, pas d’émotion!». Følelser var noe fremmed for ham.

Biografi

Studier og ungdomsår

Saint-Saëns ble antatt 14 år gammel som student ved Paris-konservatoriet. Han studerte komposisjon for Fromental Halévy og orgel for François Benoist (1794–1878). Allerede 18 år gammel, i 1853, ble han organist i Église St. Merry. Fem år senere, i 1858, fikk han den prestisjetunge organiststillingen i Église de la Madeleine, en stilling han hadde i 19 år frem til 1877. Årene 1861–1865 var han klaverlærer ved École Niedermeyer, der han underviste blant annet for Gabriel Fauré og André Messager (1853–1929). Samtidig begynte han sin lange og lysende karriere som konsertpianist.

Société Nationale de Musique

Etter krigsnederlaget i den fransk-tyske krigen i 1871 tok Saint-Saëns initiativet til å innstifte det senere så berømte Société Nationale de Musique. Initiativet tok han sammen med blant annet sangeren Romain Bussine (1830–1899) og komponisten Alexis de Castillon (1838–1873) samt med støtte av Théodore Dubois, Henri Duparc, Gabriel Fauré, César Franck og Jules Massenet. Gruppen hadde som sitt motto «Ars gallica» – man ønsket å fremme ny fransk musikk som ingen konsertforening hadde fremført tidligere. Fremfor alt ønsket man å fremme ny fransk kammermusikk.

Det ble imidlertid skapt en strid mellom Saint-Saëns på den ene siden, som bare ville tillate ny fransk musikk, og på den andre siden med Vincent d'Indy, César Franck og likesinnede, som ville tillate eldre tiders musikk sammen med utenlandske nye verk. Denne konflikten medførte at Saint-Saëns og Romain Bussine sluttet som medlemmer av Société Nationale de Musique i 1886. Etter flere negative episoder kom Maurice Ravel fram til at han også ville forlate organisasjonen. Ravel ønsket en helt ny forening, en organisasjon med det nye navnet Société musicale indépendante. Det ble konkurranse mellom de to organisasjonene, og aktivitetene avtok noe, ikke minst fordi komponistene ikke lenger skrev like mange nye verk.

Holdningen til Wagner

Selv om Saint-Saëns sluttet i Société Nationale de Musique, så betydde ikke det at han hadde motvilje mot utenlandsk musikk eller mot klassikerne. Han arbeidet på Christoph Willibald Gluck- og Jean-Philippe Rameau-utgaver samtidig som han beundret Wolfgang Amadeus Mozart, Joseph Haydn og ikke minst Franz Liszt. Derimot endret Saint-Saëns' holdning til Richard Wagner seg. Fra rundt 1860 ble Saint-Saëns personlig venn og beundrer av Wagner, men etterhvert som 1870-årene og 1880-årene fortsatte, ble Saint-Saëns mer og mer kritisk til Wagner, både musikalsk og politisk.

Århundreskiftet og det nye 1900-tallet

Perioden fra 1870-tallet frem mot slutten av århundret ble en meget fruktbar tid for Saint-Saëns. Han komponerte sin mest kjente opera, Samson og Dalila, årene 1868–1877 og komponerte sitt mest kjente verk, symfonien nr. 3 i c-moll, den såkalte orgelsymfonien, årene 1880–1886. I 1896 komponerte han sin femte klaverkonsert, op. 103 i F-dur og cellokonserten nr. 2, op. 119 i d-moll år 1902.

Komposisjonsvirksomheten fortsatte ufortrødent etter århundreskiftet, og flere kammermusikkverk så dagens lys. Cellosonaten nr. 2 i F-dur op. 123 kom i 1905 og strykekvartetten nr. 2 i G-dur op. 153 i 1918. Tre kammermusikkverk kom i 1921, samme år som Saint-Saëns døde: obosonaten op. 166 i D-dur, klarinettsonaten op. 167 i Ess-dur og fagottsonaten op. 168 i G-dur.

Utvalgte verk

Orkesterverk

  • Symfoni nr. 1 i Ess-dur, op. 2, 1853
  • Symfoni nr. 2 i a-moll, op. 55, 1859
  • Spartacus, ouverture i Ess-dur, 1863
  • Phaéton, symfonisk dikt i C-dur, op. 39, 1873
  • Danse macabre, symfonisk dikt i g-moll, op. 40, 1874
  • Symfoni nr. 3 i c-moll (orgelsymfonien), op. 78, 1886

Konserter

  • Klaverkonsert nr. 1 i D-dur, op. 17, 1858
  • Fiolinkonsert nr. 2 i C-dur, op. 58, 1858, publisert 1879
  • Fiolinkonsert nr. 1 i A-dur, op. 20, 1859
  • Suite for cello og orkester, op. 16b, 1862/1919
  • Introduction et rondo capriccioso i a-moll for fiolin og orkester, op. 28, 1863
  • Klaverkonsert nr. 2 i g-moll, op. 22, 1868
  • Klaverkonsert nr. 3 i Ess-dur, op. 29, 1869
  • Cellokonsert nr. 1 i a-moll, op. 33, 1872
  • Klaverkonsert nr. 4 i c-moll, op. 44, 1875
  • Fiolinkonsert nr. 3 i h-moll, op. 61, 1880
  • Havanaise i E-dur for fiolin og orkester, op. 83, 1887
  • Klaverkonsert nr. 5 i F-dur, op. 103, 1896
  • Cellokonsert nr. 2 i d-moll, op. 119, 1902

Kammermusik

  • Klaverkvartett i E-dur, 1851–1853
  • Klaverkvintett i A-dur, op. 14, 1855
  • Klavertrio nr. 1 i F-dur for klaver, fiolin og cello, op. 18, 1863
  • Cellosonate nr. 1 i c-moll for cello og klaver, op. 32, 1872
  • Klaverkvartett i B-dur, op. 41, 1875
  • Septett i Ess-dur for trompet, 2 fioliner, bratsj, cello, kontrabass og klaver, op. 65, 1881
  • Fiolinsonate nr. 1 i d-moll for fiolin og klaver, op. 75, 1885
  • Klavertrio nr. 2 i e-moll for fiolin, cello og klaver, op. 92, 1892
  • Fiolinsonate nr. 2 i Ess-dur for fiolin og klaver, op. 102, 1896
  • Strykekvartett nr. 1 i e-moll, op. 112, 1899
  • Cellosonate nr. 2 i F-dur for cello og klaver, op. 123, 1905
  • Strykekvartett nr. 2 i G-dur, op. 153, 1918
  • Obosonate i D-dur for obo og klaver, op. 166, 1921
  • Klarinettsonate i Ess-dur for klarinett og klaver, op. 167, 1921
  • Fagottsonate i G-dur, op. 168, 1921

Opera

  • Le timbre d’argent, 1864/1913
  • La princesse jaune, op. 30, 1871/1872
  • Simson et Dalila, op. 47, 1868–1877
  • Étienne Marcel, 1879
  • Henry VIII, 1883
  • Proserpine, 1887
  • Les barbares, 1901
  • Hélène, 1903

Oratorier

  • Le Déluge, op. 45, 1875
  • La terre promise, op. 140, 1913

Øvrige verk

  • Le Carnaval des Animaux med den meget kjente Svanen, 1886
  • Klaverstykker samt rundt 100 solosanger

Les mer i i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg