Festspillene i Bayreuth, tyske operafestspill grunnlagt av komponisten Richard Wagner i 1876. De avholdes hvert år i juli og august i byen Bayreuth som ligger i landskapet Oberfranken i delstaten Bayern. Festspillsjef fra 2008 er Katharina Wagner. Musikksjef fra 2015 er Christian Thielemann.

Katharina Wagner og søsteren Eva Wagner-Pasquier, Richard Wagners oldebarn, overtok begge i 2008 ledelsen etter faren Wolfgang Wagner. Siden 2015 har Katharina Wagner ledet Festspillene alene, men i samarbeid med musikksjefen, som er en nyopprettet stilling.

Repertoaret består utelukkende av Wagners operaer (bortsett fra at Beethovens 9. symfoni, et verk Wagner beundret, har blitt oppført ved noen anledninger). Orkesteret er sammensatt av musikere fra de ledende tyske orkestrene. Koret har medlemmer fra hele verden.

Festspillene var i utgangspunktet et bidrag til tysk nasjonsbygging, men de har helt fra starten også vært et valfartssted for komponister, kunstnere, forfattere og andre interesserte fra mange land. Det er stor rift om billettene og flere års ventetid for regulære billettkjøpere. 

Wagner kom til Bayreuth for å vurdere markgrevens opera fra 1700-tallet som et mulig sted for sine festspillplaner, men fikk i stedet oppført et festspillhus et stykke utenfor byen. Festspillhuset er en ganske enkel bygning, men med en helt usedvanlig akustikk. Det ble oppført etter tegninger av arkitekten Gottfried Semper og innviet ved åpningen av de første Festspillene 13. august 1876. Kong Ludwig 2 av Bayern støttet Wagner økonomisk.

Ved de første Festspillene ble Der Ring des Nibelungen oppført for første gang som helhet under dirigenten Hans Richters ledelse (etter at Wagner hadde latt de to første operaene i syklusen uroppføre tidligere i München). Wagner skrev Parsifal til de neste Festspillene som gikk av stabelen i 1882.

Ved Wagners død i februar 1883 overtok enken Cosima Wagner ledelsen. Hun satte Wagners øvrige hovedverker på repertoaret fra 1891 og innførte ellers et konservativt regime hvor de opprinnelige kostymene og kulissene ble gjenbrukt tilnærmet uforandret. En ledende solist 1896–1924, som Brünnhilde i Ringen og Kundry i Parsifal, var den svensk-norske sopranen Ellen Gulbranson.

Den første verdenskrig medførte et avbrekk etter Festspillene i 1914. De kom imidlertid i gang igjen i 1924. Cosimas medarbeider og arvtaker ble sønnen Siegfried Wagner. Etter at han døde i 1930 overtok hans engelskfødte enke Winifred Wagner ledelsen. Hun tilhørte Adolf Hitlers krets og lot Festspillene inngå i den nazistiske nyordningen. Under nazismen ble Festspillene avholdt frem til 1944, men i krigsårene etter hvert i redusert form. 

Etter krigen gjenåpnet Festspillene 29. juli 1951 med en oppførelse av Beethovens 9. symfoni ledet av Wilhelm Furtwängler. Under ledelse av Siegfrieds sønner Wieland og Wolfgang Wagner ble Festspillene gjenstand for en teatermessig modernisering. Wieland Wagner var en begavet iscenesetter, og vakte oppsikt ved gi Parsifal i et forenklet og symbolistisk scenisk uttrykk inspirert av blant andre Adolphe Appia.

Etter Wielands død i 1966 var Wolfgang Wagner festspillsjef alene frem til 2008. I hans tid ble Bayreuth preget av nytenkning omkring det sceniske, særlig etter den franske teatermannen Patrice Chéreaus mye omdiskuterte iscenesettelse av Der Ring des Nibelungen ved 100-årsjubileet i 1976. 

En rekke norske solister har opptrådt i Bayreuth, blant andre Elisa WiborgGunnar Graarud, Ivar F. Andresen, Kirsten Flagstad, Ingrid Bjoner, Aase Nordmo Løvberg og Anne Gjevang

Den norske operaregissøren Stefan Herheim satte i scene Parsifal med premiere i 2008.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.