tidlig kristen kunst og arkitektur

En spesifikk kristen billedkunst kan spores tilbake til omkring eller noe før 200 e.Kr. Stilistisk følger den utviklingen av samtidig romersk kunst. Fra denne overtar tidlig kristen kunst også mange symbolske og ornamentale motiver.

Inspirerende var trolig også billedkunsten som ble utviklet i visse jødiske samfunn som hadde overtrådt det tradisjonelle billedforbudet.

Katakombemalerier fra tidlig kristen tid viser et bredt utvalg av bibelske scener. Fra Det gamle testamentet hentet man scener med Noa, Jona, Daniel eller Susanna, som alle på et symbolsk nivå handler om gjenfødelse og frelse. Fra Det nye testamentet hentet man mirakelscener med Jesus. Et bilde av en fisk hentydet til Jesus. Brød og vin til nattverden.

I tillegg kommer skikkelser eller figurer, for eksempel den gode hyrde og Orfeus, som i tidlig kristen tid ble forstått som symboler på Kristus.

Et fremstående eksempel er freskene i et lite huskapell (fra cirka 240) i Dura-Europos i Syria, hvor baptisteriet ble utsmykket med motiver fra Det gamle og Nye Testamentet med tilknytning til dåp.

Med kristendommens gjennombrudd og legalisering under keiser Konstantin den store ble det utviklet monumentale komposisjoner i de store, nye kirkene som ble bygget utover på 300-tallet. Her spiller mosaikken en dominerende rolle. Gulvmosaikker har komposisjoner med figurene plassert i felter eller spredt jevnt ut over flaten. I dem finnes det relativt få bibelske scener, da man ville unngå å trå på de hellige personer. Symbolske og ornamentale motiver dominerer.

Veggmosaikkene, som var konsentrert over søyleradene i kirkens midtskip, i apsis og på triumfbuen foran denne, fremstiller de bibelske motivene jevnt over på en bokstavtro måte. Et eksempel er Santa Maria Maggiore i Roma (430-årene) med scener fra Det gamle testamentet over søylene og scener fra Jomfru Marias liv og Jesu barndom på triumfbuen.

Kristne motiver gjorde sitt inntog også i tekstilkunsten og i bokmaleriet, hvor de illustrerte Den hellige skrift.

Rundskulptur spilte en beskjeden rolle i tidlig kristen kunst. Noen små statuer med religiøse motiver er bevart.

I tidlig kristen kunst dominerer relieffet, særlig relieffer på sarkofager. Fra siste halvdel av 200-tallet kjenner man sarkofager med kristne motiver, men først med Konstantin den stores Milano-edikt av 313, som sikret religionsfrihet, kan man tale om noen større produksjon. I begynnelsen dominerte undergjerninger og scener fra Jesu og apostlenes liv. Scenene er sidestilt på sarkofagfronten og går over i hverandre.

Mot midten av 300-tallet ble det mer vanlig å skille sarkofagens hovedmotiver med innslag av trær eller søyler. Samtidig ble motivenes innhold mer rettroende. 300-tallet var den store perioden for tidlig kristne sarkofager, siden gikk produksjonen tilbake.

Fra 400-tallet er det blant annet bevart en del sarkofager fra Ravenna, mange med symbolske motiver (lam, fredsdue). De er muligens inspirert av bysantinsk kunst.

Det ble også laget ornamentale relieffer til bruk i kirker, samt relieffer i tre. Dørene fra Santa Sabina i Roma og Sant'Ambrogio i Milano er eksempler på det.

Relieffer i elfenben er hovedsakelig kjent fra diptykon og omslag av bøker.

Monumental kristen arkitektur ble med noen unntak først mulig under Konstantin den store.

Det mest typiske eksemplet på denne arkitekturen er basilikaen, som har et langstrakt hovedrom (midtskip) og siderom (sideskip) på begge sider. Basilikaen gjorde det mulig å gjennomføre liturgiske prosesjoner og gudstjeneste som var rettet mot et alter i eller foran apsis. Inngang fra vest gikk gjennom en forgård med søyler. De tidlige basilikaer hadde tretak og vinduer på veggen over sideskipene.

Denne bygningens inspirasjonskilder peker i flere retninger. Både den romerske torgbasilikaen, forskjellige romerske kultbygninger, gresk-inspirerte templer og muligens også visse representative deler av keiserens palass kan ha spilt en rolle. Et typisk eksempel er Santa Maria Maggiore i Roma (bygget 423-440). Denne kirken har den typiske langstrakte grunnplanen med klerestorium og apsis.

Rundbygninger (rotunder) ble mest benyttet til gravbygninger og baptisterier. Santa Costanza er et sirkulært mausoleum i Roma, bygget cirka 340-345.

En langskipet bygning og en rundbygning ble av og til kombinert, som i Den hellige gravs kirke i Jerusalem eller Fødselskirken i Betlehem.

På 300-tallet fantes kupler og hvelv så godt som bare i rene sentralbygg (rotunder), men på 400-tallet ble kuppelen innført også i korsformede kirkerom. Et tidlig eksempel er Hosios Loukas i Thessaloniki. Denne kirketypen ble videreutviklet og fikk stor betydning i bysantinsk arkitektur.

• bysantinsk kunst og arkitektur
• jødisk kunst
• koptisk kunst
• romersk kunst
• senantikken
• tidlig kristendom

• Jensen, Robin Margaret (2000). Understanding early Christian Art. London: Routledge
• Koch, Guntram (2012). Early Christian Art and Architecture. An Introduction. SCM Press
• Krautheimer, Richard; Curcic, Slobodan (1986). Early Christian and Byzantine Architecture. New Haven: Yale University Press