bok

For å få til grafisk masseproduksjon må tekst og bilder bli gjort trykkbare i trykkmaskiner. I den tradisjonelle bly- og høytrykkteknikken måtte bokas tekst enten settes for hånd eller på blysettemaskiner. Bildene måtte overføres til klisjeer gjennom en fotokjemisk prosess. Da offset-metoden kom for fullt i 1960- og 1970-årene, kom også fotosatsen. Her ble både tekst og bilder framstilt i film og sammen overført til offsetplater gjennom en kopieringsprosess.

I moderne bokproduksjon blir tekst og bilder framstilt digitalt. Offsettrykk er den vanligste produksjonsmetoden, men mindre bokopplag kan også trykkes på digitale trykkemaskiner.

Fordi tekstbearbeiding, bildebehandling og ombrekking nå foregår ved hjelp av dataprogrammer, har designere i økende grad overtatt prosessen som tidligere ble utført av typografer og reproteknikere. Trykking og innbinding foregår nå i automatiserteindustrielle prosesser.

Det er gjerne forlag som utgir bøker. De står for bearbeiding av manuskript eller eventuell oversettelse og illustrering. De sørger også for sats og trykking, innbinding, distribusjon og markedsføring. Grafiske tjenester og innbinding kjøper forlagene av trykkerier og bokbinderier.

Den gamle litteraturen fra Egypt og Hellas var skrevet på sammenrullede papyrusblad, såkalte bokruller, som regnes for bokas opprinnelige form. Fra Assyria kjenner vi bøker i form av brente leirtavler. I Italia ble vokstavler brukt som skrivemateriale, og her ble bindeteknikken brukt for første gang ved at flere tavler ble bundet sammen for å beskytte den skrevne teksten.

På 300-tallet, da pergament ble vanlig, begynte bøkene å ligne på de vi har i dag. De eldste innbundne bøkene vi kjenner til, stammer fra begynnelsen av 600-tallet. På 1300–1400-tallet ble det vanlig med papir i bøker, og da oppsto formatbetegnelsene folio, kvart, oktav, duodes og sedes, med størrelsen på de håndlagede papirarkene som utgangspunkt.

Alle bøker som ble trykt før år 1500, kalles inkunabler (vuggetrykk) eller paleotyper. I Norden regnes inkunabeltiden vanligvis fram til 1550. De eldste bøkene var uten tittelblad; i stedet var en kolofon plassert bak i boka. Først på slutten av 1400-tallet ble bøkene forsynt med tittelsider. Disse ble ofte rikt utformet med boktrykkerens bumerke.

Første bok trykt i Norge var En ny Allmanack paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel (1644). Den ble trykt i 1643 av den danske boktrykkeren Tyge Nielssøn, som hadde flyttet trykkeriet sitt til Oslo. Første bok på samisk i Norge var Knud Leems katekismus-fibel A b c som ble utgitt i Trondheim i 1767.

Johann Gutenbergs oppfinnelse av den moderne boktrykkerkunsten står som en av de største revolusjonene i menneskehetens historie. Etter hvert som bøker ble tilgjengelige, ble også kunnskap tilgjengelig for allmennheten, og flere lærte seg å lese. Boka var også en teknologi for lagring og presentasjon av informasjon som langt på vei avløste de gamle tradisjonene med håndskriving og muntlig overlevering.

Det at identisk informasjon kunne ses samtidig av mange lesere på ulike steder, var unikt for boka. En skriftlig, massespredt dialog var skapt, et forum der nye ideer og avvikende meninger fikk mulighet til å komme fram. Men bokas inntog åpnet også for at uriktig informasjon kunne bli spredd. Derfor ble det nødvendig med grundig planlegging og nøyaktig korrigering. Denne nye tilnærmingen til informasjon regnes som en viktig forutsetning for utviklingen av vitenskapelig metode.

Dagens bøker er høyt spesialiserte, effektive og markedstilpassede informasjonsprodukter. De finnes i et utall varianter og kategorier. Bruk av fargebilder og fotografier er ofte en selvfølge. Utformingen går i retning av både serie- og standardutforming og mer individuelle, originale produkter. Samtidig blir den tradisjonelle boka utfordret av digitale medier og e-bøker. Alt fra skjønnlitterære bøker, lærebøker, oppslagsverk, håndbøker og kataloger finnes nå i digitale utgaver. En e-bok kan leses på datamaskinen, mobiltelefonen, på nettbrett eller lesebrett.

På samme måten som boka har funnet sin form i tilpasning til boktrykkingsteknologien, vil moderne teknologi skape stadig nye typer medier. En utviklingsretning går også mot såkalt «trykk etter forespørsel», en digital trykkemetode som gjør det mulig å produsere ett enkelt eller kun noen få eksemplarer av en bok på en kostnadsgunstig måte.

Internasjonale, årlige salgsutstillinger er samlingssteder for forleggere, bokhandlere, bibliotekarer og forfattere, der rettigheten til å utgi en bok kjøpes og selges. De første bokmessene ble holdt i Frankfurt am Main i 1470-årene, og en av verdens største årlige bokmesser holdes fortsatt i Frankfurt. Andre store bokmesser er blant annet i Leipzig, Bologna, Paris, London og Göteborg.

Av de internasjonale bokprisene har Nobelprisen i litteratur høyest anseelse. Den utdeles årlig av Svenska Akademien til et forfatterskap, og den er uavhengig av forfatterens hjemland. Andre kjente litterære priser er den franske Goncourt-prisen, den britiske Booker-prisen og den amerikanske Pulitzer-prisen. Den danske H. C. Andersen-prisen regnes som barne- og ungdomslitteraturens «Nobelpris».

Nordisk Råds litteraturpris utdeles årlig til et skjønnlitterært verk på et av de nordiske språkene. Doblougprisen blir delt ut til én norsk og én svensk forfatter årlig. Av nasjonale norske priser nevnes Brageprisen, Bokhandlerprisen, Bokkunstprisen og Kritikerprisen.

I 1967 ble merverdiavgiften på bøker fjernet, noe som indirekte betyr at omsetningen av bøker får en betydelig offentlig støtte. I 1965 ble innkjøpsordningene for litteratur innført. Dette innebærer at Norsk kulturråd kjøper inn et stort antall nye boktitler og sender dem videre til norske skole- og folkebibliotek. I tillegg administrerer Norsk kulturråd mange andre tilskuddsordninger, for eksempel til oversettelser, norsk litteratur i utlandet med mer.

Størstedelen av boksalget i Norge skjer gjennom bokhandlere, men bøker selges også via bokklubber, annen detaljhandel og i nettbutikker.

• bokbinderi
• bokkunst
• boktrykkerkunst

• Andreassen, Trond. (2006). Bok-Norge: en litteratursosiologisk oversikt, 3. utg. Universitetsforlaget.
• Björkman, Margareta (red.). (1998). Böcker och bibliotek: bokhistoriska texter. Studentlitteratur.
• Eisenstein, Elizabeth L. (2005). The Printing Revolution in Early Modern Europe, 2nd ed. Cambridge Univerity Press.
• Eriksen, Trond Berg. (2000). Budbringerens overtak: Perspektiver på skriftkulturen, 2. utg. Universitetsforlaget.
• Febvre, Lucien og Henri-Jean Martin. (1997). The Coming of the Book: The Impact of Printing 1450–1800. Verso.
• Finkelstein, David og Alistair McCleery. (2006). The Book History Reader, 2nd ed. Routeledge.
• Holm-Olsen, Ludvig. (1990). Med fjærpenn og pergament: vår skriftkultur i middelalderen. Cappelen. Fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Manguel, Alberto. (1999). En historie om lesning. Aschehoug. Fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Rem, Tore (red.). (2003). Bokhistorie. Gyldendal.
• Steinberg, S.H. og John Trevitt. (1996). Five Hundred Years of Printing. British Library.