frelse

Jesu korsfestelse
Kristne tror at Jesus er Guds sønn, som ble sendt til jorden for å frelse menneskene.
Nirvana

En miniatyr som viser Buddha i nirvana

Av /Wellcome Collection.
Lisens: CC BY 4.0

Artikkelstart

Ideen om frelse står sterkt i mange religioner. Frelse innebærer at mennesket overvinner eller frigjøres fra en tilstand av ufullkommenhet, som er ulik i ulike religioner:

Frelsestilstanden beskrives som en helhetstilstand preget av fullkommen harmoni og lykke. Flere religioner har egne begrep for frelse, blant annet moksha i hinduismen og nirvana i buddhismen. Innenfor jødedom, kristendom og islam står ideen om paradis som en slags frelsestilstand etter døden sterkt. Innenfor de semittiske religionene finnes det også en forestilling om at Gud vil opprette et fullkomment rike på Jord etter dommedag.

Frelsen kan oppnås ved guddommelig hjelp (kristendommen, islam, deler av hinduismen) eller ved menneskets egen kraft (flere retninger innen indiske religioner). En frelser kan i enkelte religioner gis en sentral rolle, for eksempel Messias i jødedommen og Kristus i kristendommen. Frelse kan oppfattes som noe som først og fremst angår det enkelte menneske, eller som noe et helt folk eller en kirke skal dele i fellesskap.

Frelse i jødedommen

I jødedommen er frelsestanken i stor grad orientert mot frigjøringen av det jødiske folket, som anses som spesielt utvalgt av Gud (Jahve). Sentralt i jødedommen er en forventning om at det vil komme en Messias - en frelser - som skal befri det jødiske folket fra undertrykkelse. Etter dommedag vil Gud gjenreise en hellig nasjon for jødene, med et nytt Jerusalem og et nytt tempel, der jødene vil tjene Gud sammen med resten av menneskeheten.

Frelse i kristendommen

I kristendommen har Jesus blitt identifisert med Messias. Ifølge det kristne budskapet har Jesus gjennom sin død og oppstandelse sonet for menneskenes synd og overvunnet døden og ondskapen. Jesus Kristus er altså en frelserskikkelse. Kristendommen lærer også at Jesus vil komme igjen for å etablere et tusenårsrike, der Satan vil bli bundet i tusen år. Ved tusenårsrikets slutt vil Satan settes fri og starte et siste opprør, som ender med at både han og døden tilintetgjøres og at Gud oppretter et evig rike.

I en kristen kontekst brukes "å bli frelst" også i den forstand at man har omvendt seg til den kristne tro. De kristne forstår seg i denne forstand som frelst gjennom en forvissning om at man gjennom troen vil bli reddet av Gud og Jesus. En utbredt kristen forestilling er at rettroende og rettskafne vil komme til paradis etter døden. Dette er også å forstå som en form for frelse, i tillegg til den endelige frelse ved tidens ende.

Frelse i indiske religioner

I indisk religion står frelse i motsetning til det gjenfødselssyklusen, som er preget av fødsel og død, stadig endring og lidelse.

Moksha er i hinduismen, jainismen og sikhismen en tilstand av frelse fra tid og forgjengelighet, og dermed også fra gjenfødelse. Det er en motsetning mellom karma og moksha. Karma er en nødvendig kausalitet, mens moksha står for frihet fra denne kausaliteten. Forestillingen om moksha oppfordrer mennesket til å unnslippe karma og gjenfødelse. Det ytterste målet med tilværelsen er å nå moksha - frelse - fra gjenfødselssyklusen.

I buddhismen kalles frelsesmålet nirvana. Nirvana er lidelsens endelige opphør og frigjøring fra uvitenhet og videre reinkarnasjon. Gjenfødselssyklusen (samsara) gjør at alt er forbundet med lidelse, fordi alt tar slutt en gang. Nirvana blir derimot beskrevet som en evig og lidelsesløs tilstand der man opphører å eksistere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg