tradisjon – Store norske leksikon

Spikking med kniv har en lang tradisjon i Norge, og er en del av begrepet tradisjonshåndverk.

Spikking har en lang tradisjon i Norge

Av Fotograf Silje Holte.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Tradisjon er en måte å tenke, utføre en praksis, eller oppføre seg på, som har blitt brukt av mennesker i et fellesskap, en familie eller i et samfunn over tid, og som er overført fra generasjon til generasjon.

Faktaboks

Uttale: tradisjˈon
Etymologi: av latin ‘det å overdra, gi videre’

Tradisjonsbegrepet brukes om verdier eller kulturelementer som har gått i arv fra tidligere slekter, og som regnes som en del av deres felles kulturelle arv og identitet. Begrepet brukes også for å beskrive en sammenheng, kontinuitet eller historisk linje. Eksempler på dette er tradisjonsmat eller tradisjonshåndverk.

Fordi tradisjonen forvaltes i et fellesskap, av de som utøver tradisjonen, er tradisjonsbærer et begrep som ofte brukes om utøverne. Begrepet tradisjonsbærer brukes gjerne om personer som forvalter praksisen eller utøvelsen i et fellesskap. Tradisjonsbæreren har en avgjørende rolle når tradisjonen føres videre til en ny generasjon.

Sosial og kulturell funksjon

En tradisjon må sees i en større sammenheng, der dens sosiale og kulturelle funksjon i et fellesskap er viktig. Et eksempel på dette er hvordan juletradisjonene eller tradisjonen med å feire St. Hans bidrar til å føre generasjoner sammen.

Et kjennetegn ved tradisjon er at den ikke er statisk, men er i kontinuerlig endring. En levende tradisjon som er overført fra generasjon til generasjon blir stadig gjenskapt i fellesskap, samfunn og grupper, i relasjon til deres miljø, i samspill med naturen og med deres historie, og gir utøverne en følelse av identitet og kontinuitet. Eksempler på dette kan være St. Hansfeiring eller julefeiring.

Et annet eksempel på bruk av tradisjonsbegrepet er når en omtaler noe som en brutt tradisjon, altså der kontinuiteten i praksisen og utøvelsen har opphørt. Et eksempel på dette er håndverkstradisjonene knyttet til å bygge stavkirker i Norge. Selv om det har vært gjort en rekke forsøk på å rekonstruere den levende kunnskapen knyttet til å bygge stavkirker i Norge de siste tiårene, er dette ikke en del av en levende tradisjon, der en har hatt tradisjonsbærere som har vært en del av en kontinuerlig praksis.

Skikk og bruk

En tradisjon er også en skikk, bruk, regel eller lignende som har fått hevd; en innarbeidet praksis, framgangsmåte som i lengre tid er blitt fulgt innenfor et bestemt fag, yrke, i en bestemt krets, institusjon eller lignende.

Levende tradisjon har fått mer oppmerksomhet etter at Norge ratifiserte UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven i 2007. Her er for eksempel tradisjonelt håndverk ett av de fem domenene som er omfattet av konvensjonen.

En spesiell betydning har tradisjonsbegrepet innenfor det kulturhistoriske området og den folkloristiske vitenskapen, hvor studiet av tradisjonsprosessen er vesentlig. Man studerer her hvordan levende tradisjoner som for eksempel fortellinger, sanger og melodier endres over tid, når de føres videre fra generasjon til generasjon, og hvilke påvirkninger de er utsatt for under traderingen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Faghistorie og begreper i kulturhistorie

Eivind Falk

Instituttleder, Norsk håndverksinstitutt