palass

Palass
Skjema av typisk romersk 1500- og 1600-talls palazzo, av enkel type. Nederst en butikketasje med pergula, over denne hovedetasjen (piano nobile), så soveromsetasjen, øverst rom for tjenerskapet.
Palass
Av .

Det kongelige slott fotografert fra sørøst, 1999

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Versailles

Versailles-slottets fasade mot parken.

Av .

Artikkelstart

Palass er en betegnelse på et fyrstelig eller adelig slott eller en praktbygning. Ordet har sin opprinnelse i den romerske arkitekturs keiserpalasser på Palatin-høyden i Roma. Det første ble tegnet av Rabirius rundt 87–96 evt.

Faktaboks

Uttale
palˈass
Etymologi
av middelnedertysk, fra latin Palatium, Palatinhøyden, den av Romas sju høyder hvor Augustus, og senere andre keisere, hadde sin bolig italiensk: palazzo

Karl den store brukte betegnelsen om sin residens i Aachen, noe som skulle symbolisere at antikkens romerske imperium var gjenopprettet. Senere er betegnelsen brukt i flere språk om en fyrstelig eller adelig residens, særlig i Italia, men også om andre monumentale byggverk.

I Norge brukes begrepet helst om frittliggende praktbyggverk. I Italia brukes ordet også om representative byhus, ofte for adelsfamilier, som del av et bykvartal. Betegnelsen palé (fransk: palais) brukes gjerne om mindre, palassaktige bygninger.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • William S. MacDonald: The Architecture of the Roman Empire, New Haven og London 1965 ss. 20–74;
  • Ch. L. Frommel: Der Römische Palastbau der Hochrenaissance, «Römische Forschungen der Bibliotheca Herziana», XXI, Tübingen 1973.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg