Samfunn, i politisk dagligtale ofte oppfattet som synonymt med nasjonalstat. I samfunnsvitenskapene blir samfunn oftere analysert som et sosialt system.

Det er vanlig å operere med tre hovedbetydninger:

  1. samkvem, omgang, forbindelse, lag,
  2. krets, sammenslutning, selskap med religiøst, ideelt eller faglig formål,
  3. omfattende, selvstendig folkegruppe med et eget landområde og levesett.

Samfunnsbegrepet i moderne betydning skriver seg særlig fra opplysningstiden, da filosofene søkte et skille mellom stat og samfunn som grunnlag for sin kritikk av de eksisterende politiske institusjoner.

John Locke så staten som en mer nyttebetont, kontraktmessig ordning enn det mer omfattende samfunn som var basert på en naturlig orden garantert av folks gjensidige avhengighet og sans for naturlige rettigheter.

Auguste Comte betraktet samfunnet som en integrert helhet med vekt på kulturell tradisjon som den spesielt kollektive faktor. For Karl Marx var derimot innebygde spenninger og klassekonflikter fremherskende trekk ved samfunnet.

Ulike teorier har lagt forskjellig vekt på aspekter ved samfunnet for å forklare forholdet mellom stabilitet og forandring. I sosiologisk teori kan et samfunn blant annet analyseres ut fra dets institusjoner. 

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.