Madonna – fremstillinger i kunsten

Maria med barnet framstilt i bysantinsk mosaikk, 1320.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Madonna. Maleri av Andrea Mantegna. Maria med sovende Jesusbarn, ca. 1454. Staatliche Museen Preussischer Kulturbesitz, Gemäldegalerie, Berlin.

Fri. fri

Madonnafremstillinger forekommer allerede i katakombemalerier fra 200-tallet, men ble først vanlige etter at kirkemøtet i Efesos 431 hadde erklært at det var lov å kalle Maria «gudføderske» (Guds mor).

I bysantinsk kunst og senere i det russiske ikonmaleri ble madonnafremstillinger utviklet i forskjellige typer. De bysantinske fremstillingstypene levde videre inn på 1300-tallet i Italia, etter at særlig den tronende Maria med barnet omgitt av helgener og engler var blitt vanlig på 1200-tallet (Maestà). Med bakgrunn i bysantinsk tradisjon ble Maria i Vest-Europa fremstilt som Regina coeli (himmeldronning) og Sedes sapientiae (vishetens trone) i opphøyd majestet, sittende i en tronstol frontalt med barnet.

Med korstogstidens Maria-dyrkelse og gotikken skjedde en forandring av fremstillingene, både ikonografisk og formalt. Det stive og majestetiske ble erstattet med en myk menneskelighet i form og uttrykk, og den strenge frontalitet ble brutt. Det blide og idylliske draget kulminerte på begynnelsen av 1400-tallet både i skulptur og maleri, blant annet med Maria i rosenhagen og interiører med Maria sammen med helgener og stiftere. Det samme idylliske drag finnes også i ungrenessansens madonnafremstillinger.

Fra senmiddelalderen finnes en rekke ikonografisk forskjellige fremstillinger, blant annet Maria som den apokalyptiske jomfru, «stående på Månen og ikledd Solen», Rosenkransmadonnaen, Maria med barnet sammen med den hellige Anna (Anna selv tredje), omgitt av familien eller av helgener (hellig samtale, santa conversazione). På 1500-tallet betones Marias mystisk-symbolske vesen, og hun løftes opp i en himmelsk sfære, som i den Sixtinske madonna, og under barokken understrekes det ekstatiske draget, for eksempel i fremstillinger av Maria som bæres av engler (den ubesmittede unnfangelse, Immaculata conceptio, Maria immaculata, kjent blant annet fra Murillos bilder).

Fra norsk middelalderkunst kjennes en rekke madonnafremstillinger, blant annet fra Balke, Enebakk, Dale, Hedalen, Hillestad, Huseby og Hove, alle kronet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.