Orfeus

Orfevs steg i levende live ned i underverdenen for å føre sin døde hustru Evrydike opp i lyset. Maleri fra 1552-1571.
Orfevs og Evrydike av . Falt i det fri (Public domain)

Orfevs blant krigere som lytter til hans sang hjemme i Thrakia. Gresk vasemaleri på en krater fra Gela. Aquarium, Berlin.

Orfevs av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Orfeus, sanger og seer i gresk mytologi. Orfeus hørte hjemme i Thrakia eller Makedonia, ved Olympos.

Faktaboks

Orfeus

Orfevs

Uttale
ˈorfevs
Også kjent som

Orfevs

I mytologien

Orfeus lokket til seg jordens dyr og himmelens fugler med sitt sitarspill og sin sang. Selv trær og stein flyttet seg etter hans musikk. Orfeus har både apollinske trekk og tilknytning til Dionysos' kult.

Orfeus steg i levende live ned i underverdenen for å føre sin døde hustru Evrydike opp i lyset. Det fikk han lov til takket være sin sang, men da han snudde seg om etter henne før han var oppe i dagen, ble hun igjen dødens bytte. Orfeus selv fikk en brå død, idet han ble revet i stykker av trakiske kvinner eller av mainader.

I kunst

Orfeus og hans opplevelser var et populært motiv i poesi og kunst helt fra 500-tallet fvt. Også i kristen kunst var Orfeus populær, og ble dyrket som fredsstifter og dødens overvinner.

Under Orfeus' navn verserte det i oldtiden en omfattende gruppe dikt, av ukjente forfattere og høyst forskjellig alder, fra 500-tallet fvt. til romersk keisertid. Den religiøse bevegelsen orfisismen oppstod i Hellas i arkaisk tid, og regnet Orfeus som sin stifter. Bevegelsens læresetninger fantes i disse diktene.

I musikken er Claudio Monteverdis opera Orfeo (1607), Christoph Willibald Glucks opera Orfeo et Euridice (1762) og Jacques Offenbachs operette Orfevs i underverdenen (1858) kjent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg