dåp

Biskop Gunnar Stålsett døper prinsesse Ingrid Alexandra som holdes av kong Harald under dåpsseremonien i Slottskapellet 17. april 2004
/NTB Scanpix.

Dåp. Bulgarsk miniatyr. Biblioteca Apostolica Vaticana i Roma

.
Lisens: fri

Artikkelstart

Dåp er en seremoni med neddykking i vann eller overøsing med vann som markerer at man blir en del av den kristne kirken. Dåpen er regnet som det første og viktigste sakrament i de fleste trossamfunn, for eksempel Den norske kirke, mens i andre regnes den som en troshandling.

Faktaboks

Etymologi
av gammelsaksisk dopi

I kristendommen

Ifølge evangeliene i Det nye testamentet ble Jesus døpt i Jordanelven av døperen Johannes, noe som viser at det innenfor jødedommen ble praktisert dåp før kristendommen. Jesus regnes å ha innstiftet den kristne dåpen med dåpsbefalingen som står i Matteusevangeliet kapittel 28, vers 16–20.

Ved misjon er det alltid dåpen som er det avgjørende skillet mellom ikke-kristen og kristen. Senest fra 500-tallet ble dåp av barn vanlig. På 1500-tallet innførte de mest radikale kirkelige reformatorene voksendåp og gjorde den avhengig av personlig tilslutning til kirken. Man ønsket at dåpen skulle være en omvendelseshandling og et uttrykk for personlig trosoverbevisning og den som var døpt som barn, måtte døpes igjen når han eller hun var gammel nok til å velge det selv. Disse ble kalt gjendøpere.

Døpemåten var opprinnelig hel eller nesten hel neddykking i vannet (immersjon), noe som fortsatt praktiseres i den ortodokse kirken. I Vesten var det i middelalderen vanlig å nøye seg med å øse vann over barnets hode (infusjon). Det var først med kirkens utbredelse til de germanske landene at navngivningen ble forbundet med dåpen. Fadder-institusjonen finner vi omtalt første gang hos kirkefaderen Tertullian (cirka 200), men den er sannsynligvis eldre. Fadderens oppgave er å være vitne til at dåpen er utført på rett måte, å understøtte kirkens arbeid med å oppdra barnet i kristen tro samt å be for barnet.

Barnedåp og voksendåp i dag

Barnedåp er den vanligste form for dåp i de fleste kristne kirker i dag.

Den teologiske argumentasjonen for barnedåpen slik den praktiseres i Den norske kirke i dag, er at troen og syndenes forlatelse som dåpen er et tegn på, er en gave og ikke noe menneskene kan gjøre seg fortjent til.

Voksendåp er dåp av en voksen person som har samtykket i troshandlingen. Dåpen sees da som et uttrykk for en personlig trosoverbevisning og er en bekjennelseshandling.

Voksendåp er praksis i baptismen, pinsebevegelsen og andre samfunn og menigheter som ikke har barnedåp. I disse bevegelsene kalles voksendåp troendes dåp og er et uttrykk for en personlig trosoverbevisning og bekjennelse hos dåpskandidaten. De som går inn i menigheter som praktiserer voksendåp, må ved opptagelsen døpes på ny, gjerne ved neddykking, selv om de har vært døpt som barn.

Dåpen er kriteriet for medlemskap i Den norske kirke. Dersom en er døpt i et annet kristent trossamfunn trengs ingen ny dåp, men for udøpte ungdom og voksne som ønsker å melde seg inn i Den norske kirke foregår dåpen etter en tilpasset dåpsliturgi.

Historikk i Norge

I middelalderen var det streng straff for å utsette barnets dåp lenger enn høyst nødvendig. I Norske Lov av 1687 er fristen satt til åtte dager etter fødselen. Dette ble opphevet i 1771, men ennå på 1800-tallet ble barna gjerne døpt én til tre dager etter fødselen. Fordi dåp var regnet som nødvendig for å oppnå frelse, ble det tidlig tillatt andre enn geistlige å utføre den. I middelalderen spilte undervisningen om hvordan man skulle foreta den såkalte nøddåpen, stor rolle. Det var også fleksibilitet med hensyn til stedet for dåpen, særlig fra 1000-tallet av. Helst skulle den skje i sognekirken, men i nødsfall hvor som helst ellers.

Etter at det ble åpnet for andre trossamfunn i Norge med Dissenterloven fra 1845, gjelder dåpen som innmeldelse i et trossamfunn, for eksempel Den norske kirke. Lenge har det vært stor oppslutning i befolkningen om kirkens dåp, som har fungert som en viktig overgangsrite. De siste årene har oppslutningen vært synkende. Av alle nyfødte i Norge i 2019 ble 51 prosent døpt i Den norske kirke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg