Katakombe. Gang med gravnisjer på begge sider, Roma.

Gyldendal Norsk Forlag. begrenset

Katakombe. Freske som forestiller det kristne kjærlighetsmåltidet, agape. Priscilla-katakomben, Roma.

SCODE. begrenset

Katakombe, underjordiske begravelsessteder som er hugd ut i de bløte steinarter som grunnen består av ved Roma, Napoli, Siracusa, Alexandria i Egypt og flere steder.

Særlig kjent er de eldste romerske kristne menigheters begravelsesplasser. Kirken begynte ca. 200 e.Kr. å kjøpe land i Romas omegn, bygde kapeller på overflaten og utnyttet arealet til det ytterste ved å grave smale, ofte vidt forgrenede gallerier, gjerne i flere etasjer og enkelte steder utvidet til større rom, hvor minnehøytider ble holdt. I galleriveggene hugde de, for å følge gammel jødisk gravskikk, nisjer, hvor likene ble bisatt, og som så ble lukket med steinplater. På platene ble de dødes navn hugd eller malt, fulgt av sentenser, symboler osv., som sammen med vegg- og takdekorasjoner i ganger og rom er det viktigste materiale til kunnskap om den eldre oldkristelige kultur og kunst.

Da kristendommen ble statsreligion, gikk man mer og mer over til begravelse under fri himmel; men da en del martyrer var gravlagt i katakomber, var det også mange som ønsket å hvile nær disse, og mange av de gamle gravsteder ble derfor ødelagt gjennom nye. Ikke minst på grunn av valfartene ut til dem og den stigende helgendyrkelse restaurerte man samtidig en god del, f.eks. pavegravene i Calixtus' katakomber (på biskop Damasus' initiativ ca. år 370). Da Campagnaen, som følge av barbarinvasjonene under folkevandringene ble mer og mer usikker, stanset bisettelsene i Romas katakomber på 400-tallet, og på grunn av langobardenes herjinger på 700- og 800-tallet ble relikviene flyttet fra martyrgravene inn til byens kirker.

I middelalderen ble disse katakombene nesten helt glemt, men «gjenoppdaget» under renessansen. A. Bosio skrev verket Roma sotterranea (1632). Nyere tids forskning ble innledet ved G. B. de Rossi, som skrev det epokegjørende trebindsverket Roma sotterranea cristiana (1864–77). Blant senere forskere fremheves J. Wilpert, som spesielt studerte maleriene i de romerske katakomber.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.