Moselovens forbud mot bilder av dyr og mennesker har virket hemmende på jødisk billedkunst. Jødisk kunst eksisterte alt i bibelsk tid, således kunsthåndverk i fangenskapet i Egypt. Etter hvert ble det gjort forskjell på malerkunst (tegning) og plastisk utforming, som kunne tjene til hedensk religiøs dyrkelse. Konger og keisere ble ikke avbildet på jødiske mynter.

Fra de første århundrene etter ødeleggelsen av tempelet merkes sporene av fremmed påvirkning: Gravstedene i Kedrondalen, synagogen i Kapernaum, freskene i Dura-Europos-synagogen i Syria fra 200-tallet i hellenistisk stil med scener fra bibelhistorien, og mosaikken i Bet-Alfa-synagogen ved Gilboafjellet (500-tallet). Fra 600-tallet stammer et mosaikkgulv i en synagoge i Jeriko.

Fra slutten av middelalderen og fremover finnes praktfulle illustrasjoner til religiøse bøker og dokumenter. En rekke sakrale gjenstander ble fremstilt i metall eller av stoffer. Gravlundskunsten utviklet seg sterkt etter renessansen med blant annet bibelske relieffer.

Fra 1700-tallet ble motstanden mot billedfremstilling mindre, blant annet fordi kristne religiøse motiver ikke lenger dominerte kunsten. Av jødiske malere omkring år 1800 kan nevnes brødrene Henschel i Tyskland, Salomon Jomtov Bennet og Charles Towne i Storbritannia; senere på 1800-tallet virket Moritz Daniel Oppenheim (Tyskland), i Italia Vito d'Ancona og Serafino da Tivoli, og i Storbritannia Alexander Hart, Abraham og Simeon Solomon og impresjonisten Sir William Rothenstein. Andre fremtredende impresjonister var franskmannen Camille Pissaro, svensken Ernst Josephson, nederlenderen Isaac Israel og i Tyskland Max Liebermann, som i likhet med andre jødiske malere ble utsatt for kraftig antisemittisk motstand.

Motstanden mot den påståtte radikale tendens hos jødiske kunstnere kulminerte i Hitler-Tysklands fordømmelse av «entartete Kunst». Motivene hos malerne var ofte jødiske miljøer, gamle synagoger som Altneuschul i Praha, fromme rabbinere, scener fra lærehuset og familielivet, og pogromer. I Storbritannia benyttet en rekke Whitechapelmalere jødiske motiver. Mange av malerne i Vest-Europa stammer fra Øst-Europa, således Marc Chagall, som ofte benyttet bibelske motiver. I etterkrigstiden har mange jødiske malere begynt å arbeide innenfor moderne kunstretninger. Kjente billedhuggere er Sir Jacob Epstein (Storbritannia), Jacques Lipchitz og William Zorach (USA).

Mange kunstnere omkom i konsentrasjonsleirene og gasskamrene. Noen av dem fikk tegnet i smug hva de opplevde. En rekke slike arbeider finnes i museer og institusjoner. Noen overlevende har senere brukt leirtilværelsen som motiv. Minnet om forfølgelsene er nedfelt i en rekke monumenter. Se også Kunst i Israel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.