Basilika. Koret i katedralen i Amiens, påbegynt 1220. Kirken er en av Frankrikes best bevarte katedraler.

SCODE. begrenset

Basilika, bygningstype utformet i den hensikt å forene en utstrakt gulvflate med jevne lysforhold. I den typiske basilika markerer søylerekker det langstrakte, høye midtskip (hvis bredde oftest er bestemt av de konstruktive muligheter for overdekking), flankert av to eller flere lavere sideskip, og med vinduer satt inn både i veggfeltet mellom de forskjellige takflater og i de ytterste sideskipsvegger.

Et tilnærmet basilikasystem finnes i egyptiske templer fra omkring 1500 f.Kr. Det ble fullt utviklet av romerne ut fra deres behov for store forsamlings- og rettslokaler. Karakteristisk for romersk byggekunst er også den halvrunde nisje, exedra, som gjerne avsluttet midtskipet.

De første kristne tok denne basilika til forbilde for sine forsamlingshus, senere kalt kirker. Exedraen, nå kalt apsis, gav naturlig plass for alteret. Etter hvert som et større presteskap skulle ha sine faste sitteplasser nær alteret, og korsangen ble innført, ble partiet utvidet i dybden og gitt navnet kor. I tidlig middelalder ble det tilføyd tverrskip, ofte i begge ender av langhuset. Senere ble man stående ved ett tverrskip, lagt mellom langhus og kor, hvorved kirkebygningen fikk sin karakteristiske korsform. Kapeller ble også føyd til, i krans omkring koret, eller som halvt selvstendige, mindre bygninger, forbundet med hovedanlegget. Sin mest markante utforming har basilikakirken fått i det høyreiste gotiske kirkebygg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.