basilika

Rekonstruksjonstegning av den femskipede basilikaen San Paolo fuori le mura i Roma, bygd 386−395

Av /KF-arkiv ※ Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Midtskipet og koret i San Miniato al Monte i Firenze, ferdig rundt 1200. Kirken er et fint eksempel på romersk arkitektur i Toscana.

Av /KF-arkiv ※ Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.
Et eksempel på en tidlig kristen basilika er Santa Sabina i Roma, bygd 422–432. En himling skjuler idag takverket i midtskipet. Utformningen av sideskipenes takverk er hypotetisk.
Basilika
Av .
Opprinnelig plan av Santa Sabina i Roma
Basilikaplan
Av .

Koret i katedralen i Amiens, påbegynt i 1220. Kirken er en av Frankrikes best bevarte katedraler.

Basilika
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Basilika er en bygningstype utformet i den hensikt å forene en utstrakt gulvflate med jevne lysforhold. I den typiske basilikaen markerer søylerekker det langstrakte, høye midtskipet (hvis bredde oftest er bestemt av de konstruktive mulighetene for overdekking), flankert av to eller flere lavere sideskip og med vinduer satt inn både i veggfeltet mellom de forskjellige takflatene og i de ytterste sideskipsveggene.

Faktaboks

Uttale
basˈilika
Etymologi
av gresk ‘kongelig’

Historikk

Et tilnærmet basilikasystem finnes i egyptiske templer fra omkring 1500 f.Kr. Det ble fullt utviklet av romerne ut fra deres behov for store forsamlings- og rettslokaler. Karakteristisk for romersk byggekunst er også den halvrunde nisjen, exedra, som gjerne avsluttet midtskipet.

Basilika er den latinske betegnelsen på det greske begrepet stoa. Det er brukt om et bredt utvalg av byggverk i romersk arkitektur, men spesielt om store offentlige søylehaller som lå med langsiden som inngangsside langs byenes sentrale plasser i hele Romerriket. Et eksempel på en ny type basilika med to innvendige parallelle søylerekker som dannet tre skip, og inngang i kortenden, finner vi ved Forum i Pompeii (1. århundre f.Kr.). Denne typen fikk anvendelse som rettslokale og kunne ha exedra, blant annet midt på kortveggen, hvor magistraten satt.

Da kristendommen i år 313, ved et edikt fra keiserne Konstantin og Licinius, fikk likeverdig status med andre religioner, ble det behov for en egen bygningstype (senere kalt kirker) for den kristne kulten. En avlang basilikaform ble i de fleste tilfeller valgt. Et tidlig eksempel er den femskipede Laterankirken i Roma (først Kristkirke, idag S. Giovanni in Laterano), pavens biskops­kirke, som ble reist omkring 313 og ombygget i 1650 av Francesco Borromi­ni.

Exedraen, nå kalt apsis, gav naturlig plass for alteret. Etter hvert som et større presteskap skulle ha sine faste sitteplasser nær alteret og korsangen ble innført, ble partiet utvidet i dybden og gitt navnet kor. I tidlig middelalder ble det tilføyd tverrskip, ofte i begge ender av langhuset. Senere ble man stående ved ett tverrskip, lagt mellom langhus og kor, hvorved kirkebygningen fikk sin karakteristiske korsform. Kapeller ble også føyd til, i krans omkring koret, eller som halvt selvstendige, mindre bygninger, forbundet med hovedanlegget.

Midtskipet har forekommet uten tak (hypaethral basilika), men har van­­ligvis eget tak, på vegger som rager opp over øvrige takflater. Disse vegg­delene har vinduer som gir lys til midtskipet og kalles klerestorium. Et slikt tverrsnitt kalles basilikatverrsnitt.

Sin mest markante utforming har basilikakirken fått i de høyreiste gotiske kirkebyggene, som for eksempel de franske katedralene i Amiens, Chartres og Reims.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur:

  • E. Langlotz: Der architekturgeschichtliche Ur­sprung der christliche Basilika, 1972;
  • H. Kähler: Die frühe Kirche. Kult und Kultraum, Berlin 1972;
  • H. P. L’Orange: Oldtidens bygningsverden, Oslo 1978 ss. 206–09;
  • Hans Koepf: Bildwörter­buch der Architektur, Stuttgart 1982 ss. 43–46;
  • N. G. L. Ham­mond og H. H. Scullard (red.): The Oxford Classical Dictionary, Oxford 1991 s. 162.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg