romersk kunst

Veggmalerier i Casa dei Ceii, Pompeii, 1. årh.

av . Begrenset gjenbruk
Den romerske bue. Pont du Gard, Sør-Frankrike, 1. årh.
av . Begrenset gjenbruk

Opprinnelig ble Latium, hvor Roma ligger, betraktet som relativt fattig kulturelt og økonomisk, og sterkt influert av etruskerne. Nyere utgravninger har imidlertid avdekket at det førhistoriske Latium var rikere og mer selvstendig enn alminnelig antatt. Den etruskiske påvirkningen synes å ha vært særlig sterk i den arkaiske perioden, noe blant annet Jupiter-tempelet på Kapitol viser (antagelig fra tidlig på 400-tallet fvt.). Under republikken er hellenistiske strømninger fremtredende i romersk kunst, dels formidlet gjennom etruskerne og dels gjennom grekerne selv.

Skulptur

I senrepublikken (1. århundre fvt.) oppstod to av romernes viktigste bidrag til kunsthistorien: portrettet og det historiske relieff. Førstnevnte var inspirert av det hellenistiske portrett og utmerker seg ved en sterk realisme, gjerne preget av nøkternhet. Samme tendens preger det historiske relieff. I motsetning til grekerne, som foretrakk å fremstille historiske begivenheter symbolsk, begynte romerne tidlig å fremstille faktiske historiske hendelser i maleri og relieff, hvor de historiske skikkelsene ofte opptrådte sammen med personifikasjoner som skulle gjøre innholdet tydelig.

Det historiske relieff fikk sterk gjennomslagskraft og ble brukt bevisst i propagandaøyemed, spesielt i keisertiden, for eksempel på Trajansøylen i Roma. Med keiser Augustus kom en klassiserende retning inn i romersk kunst. Portrettene ble mer idealiserte, og de offentlige relieffene, for eksempel i Ara Pacis-monumentet i Roma, viser klar inspirasjon fra høyklassiske greske verk. Den klassiserende retningen holdt seg gjennom mesteparten av 1. århundre evt., men romersk kunst fikk under de flaviske keisere (69–96 evt.) en mer robust karakter med sterke kontraster og lys- og skyggevirkninger, for eksempel Titusbuen i Roma, som ofte blir betegnet som «flavisk barokk». Under Trajan og især Hadrian kom den klassiserende retningen tilbake. Hadrian gjeninnførte for eksempel skjeggmoten fra klassisk gresk tid, og portrettene av hans yndling Antinoos er skapt i analogi med greske idealstatuer.

I siste halvdel av 100-tallet evt. ble de klassiske idealene gradvis utvisket. Optiske verdier erstattet plastiske, og i skulpturen ble meisel mer og mer erstattet av løpende bor, et redskap som danner en flimrende overflate med sterk lys- og skyggevirkning hvor de enkelte detaljer blir mer impresjonistisk oppfattet. Disse tendensene ble forsterket på 200-tallet. Også det klassiske proporsjonssystemet forsvant gradvis, fenomener fra provinsiell kunst og folkekunst trengte seg inn på selv den offisielle keiserkunsts område, for eksempel Konstantinbuen i Roma, og man nærmet seg gradvis idealer som ble karakteristiske for middelalderens kunst.

Maleri

Den samme utviklingen kan sees i maleriet. Veggmaleriet, som er særlig kjent fra Pompeii og Herculaneum, var under republikken og tidlig keisertid inspirert av hellenistiske modeller. Veggene ble malt som etterligninger av kostbare byggematerialer som for eksempel marmor, der man så skapte et skinnperspektiv ved å «slå hull i veggen» ut mot et imaginært landskap. Under flavierne ble dette skinnperspektivet kraftigere og viser inspirasjon fra den romerske teaterscene.

Mosaikk ble opprinnelig brukt som gulvbelegg, men ble etter hvert utbredt som veggbekledning. Mosaikkene dannet også grunnlaget for de senere store utsmykninger i kirker fra tidlig middelalder.

Kunsthåndverk

En romersk spesialitet var glass. Både i teknisk utførelse, farger og glasurer oppnådde romerne resultater som først ble overgått av art nouveau-kunstnere i 1890-årene. Både egypterne og grekerne hadde fremstilt glass, men det var romerne som perfeksjonerte teknikken. I overfangsteknikken ble blått glass gitt et overtrekk av hvitt glass, deretter ble det hvite overtrekket slipt bort i visse partier slik at det kom frem en kaméaktig dekorasjon med figurer og mønstre i hvitt på blå bunn.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg