Under, mirakel, en hendelse som på synlig og ofte dramatisk måte bryter med den årsakssammenheng (f.eks. «naturlovene») som ansees å gjelde i tilværelsen, vanligvis innen rammen av en religiøs tro eller bevegelse. Under kan ta mange former, f.eks. uavhengighet av naturloven (Jesus går på vannet), clairvoyante evner, helbredelser.

I Det nye testamente nevnes flere undre, bl.a. helbredelser og profetiske evner. Et under i særklasse er Jesu oppstandelse, som den kristne kirke fra første stund baserte sin eksistens på. Troen på undre (f.eks. i form av helbredelse ved helgengraver, ved berøring av relikvier o.l.) fortsatte som en del av kirkens liv inntil reformasjonen.

Protestantismen tok et oppgjør med troen på undre. Både Luther og Calvin hevdet at miraklenes tid var over og at undre ikke lenger kunne ventes å finne sted. Denne holdning ble forsterket i Europa under opplysningstiden på 1700-tallet, og har i vår tid vært representert av bl.a. teologen R. Bultmann. I nyere tid har det imidlertid oppstått karismatiske bevegelser innenfor de protestantiske kirkene; i disse bevegelsene legges det igjen vekt på undre, spesielt helbredelse ved bønn.

Den katolske kirke har aldri gitt opp troen på mirakler, bl.a. kreves det minst to utvetydige mirakler knyttet til en person for at han eller hun kan kanoniseres (opphøyes til helgen). Mirakuløse helbredelser er særlig knyttet til bestemte pilegrimssteder. Det mest berømte er Lourdes (Frankrike), der Den hellige jomfru viste seg i 1858 og dit valfarten av syke ble organisert fra 1874. Uforklarlige helbredelser blir der underkastet en ytterst streng medisinsk og kirkelig gransking; av 955 slike tilfeller i Lourdes mellom 1846 og 1972 er bare 22 offisielt blitt erklært for «mirakler» av kirken.

Også i de fleste andre religioner spiller undre en viktig rolle. Buddhistiske munker, hinduiske yogier, muslimske sufier, sjamaner osv. ansees ofte i sine respektive religioner og kulturer for å kunne foreta overnaturlige helbredelser, være i besittelse av telepatiske evner, kunne betvinge materien osv., til tross for at flere religionsstiftere (i motsetning til Jesus) benektet at de hadde slike evner (Muhammad) eller anerkjente at de fantes, men advarte mot å gjøre bruk av dem (Buddha).

I vår tid har vitenskapen et tvetydig syn på undre, idet parapsykologisk forskning, C. G. Jungs dybdepsykologi og en rekke forskere innen fysikk har åpnet for verdensbilder der ikke-fysiske årsakssammenhenger trekkes inn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.