under

Gud lar faraos soldater drukne i Rødehavet.
Av .
Fra Musée des Beaux-Ars de Rouen.
Jesus stiger opp til himmelen.
Av .

Under eller mirakel er en betegnelse på en hendelse som ikke lar seg forklare gjennom menneskelig erfaring, fornuft eller naturens kjente lover. Hendelsen kan utløse forundring, forbauselse, ærefrykt og glede.

Faktaboks

Også kjent som

mirakel

Én oppfatning av undere er at guddommelige makter står bak slike hendelser, og at en guddom kan bruke spesielle mennesker til å utføre selve handlingen eller hendelsen. Et eksempel på dette er helgener i kristendommen.

Undere spiller en viktig rolle i de fleste religioner. Det finnes fortellinger om ulike typer undere, for eksempel helbredelse av syke, gjenoppliving av døde, uvanlige unnfangelser (Jesus), spesielle barn, nyfødte som snakker (Buddha), overskridelse av naturlovene og fremkalling av naturfenomener (som regn eller torden). Innenfor de enkelte religionene blir beretninger om slike hendelser gjerne ansett som sanne, og ofte hellige fortellinger.

I moderne tid er naturlovene blitt bedre forstått, og skillet mellom overnaturlige hendelser og faktiske hendelser er blitt skarpere enn tidligere. Hendelser som tidligere kunne bli ansett som mulige ved en guddoms hjelp, blir nå ofte avvist som umulige. Beretninger om undere betraktes nå av mange som mangel på kunnskap om naturen, mistolkninger av tekster, misforståelser eller overtro.

I antikken ble forestillingen om undere også brukt til å karakterisere fantastiske eller prektige byggverk, og man snakket om «verdens sju underverker». I vår tids dagligtale brukes ordene under og mirakel også for å beskrive uventede, og kanskje ufortjente prestasjoner, eller resultater. «Det er et under at jeg besto eksamen» (for jeg hadde ikke lest noe særlig).

I Bibelen

Både Den hebraiske bibelen (Tanakh) og Det nye Testamentet beskriver overnaturlige hendelser som både i selve teksten og i jødisk og kristen tradisjon oppfattes som guddommelige og faktiske hendelser. Mest kjent er 2. Moseboks fortelling om Rødehavet som delte seg, slik at faraos soldater druknet, og beretningen om hvordan Moses mottok De ti budSinaifjellet.

Ifølge tekstene i Det nye testamentet skal Jesus ha hatt profetiske evner og evnen til å utføre helbredelser og andre overnaturlige handlinger, som å forvandle vann til vin eller å kunne gå på vannet (Matteus kapittel 14, vers 22–33‚ Johannes 2, 1–11).

Kristendommen

Miniatyr fra Herat i Afganistan, ca. 1436.
Himmelreisen. Muhammad, erkeenglen Gabriel og to profeter.
Av .

Troen på undere har vært en viktig del av kristendommens lære helt fra tidlig kristendom. Viktigst er troen på Jesu oppstandelse, som har ligget til grunn for den den kristne kirkes eksistens fra første stund.

Innenfor kristendommen ble undere etter hvert også knyttet til personer som ble ansett for å være hellige (helgener), personer som man trodde hadde helbredende evner og hellige personers levninger eller eiendeler (relikvier). Mirakuløse helbredelser er særlig knyttet til bestemte pilegrimssteder. Det mest berømte er Lourdes (Frankrike), der jomfru Maria skal ha vist seg i 1858, og dit valfarten av syke ble organisert fra 1874.

Troen på undere er fremdeles viktig innenfor katolisismen, og spesielle personer blir fremdeles utpekt som helgener.

Protestantismen tok et oppgjør med den katolske troen på undere. Både Luther og Calvin hevdet at miraklenes tid var over og at undre ikke lenger kunne ventes å finne sted. Denne holdning ble forsterket i Europa under opplysningstiden på 1700-tallet, og har i vår tid vært representert av blant andre teologen Rudolf Bultmann. I nyere tid har det imidlertid oppstått karismatiske bevegelser innenfor de protestantiske kirkene. I disse bevegelsene legges det igjen vekt på undere, spesielt helbredelse ved bønn.

Islam

I motsetning til Jesus skal ikke Muhammad ha oppfattet seg selv som en som kan utføre undere. Likevel omfatter både selve Koranen og fortellingene om Muhammads liv og handlinger (hadith) mange hendelser som oppfattes som undere. Viktigst er mottakelsen av selve Koranen, den mirakuløse flukten fra Mekka til Medina og forestillingen av himmelreisen (miraj), der Muhammad i løpet av en natt forflyttet seg fra Mekka til Jerusalem og møtte de tidligere profetene og til sist Gud (Allah) selv.

Andre religioner

Buddhistiske munker, hinduiske yogier, muslimske sufier, sjamaner og så videre ansees ofte i sine respektive religioner og kulturer for å kunne foreta overnaturlige helbredelser, være i besittelse av telepatiske evner, kunne betvinge materien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg