triumfbue

Triumfbue
Triumfbue
Av .
Triumfbuen i Paris
Av /Flicker Commons.

Artikkelstart

Triumfbue er en monumental æresportal, kjent fra romersk arkitektur. Den kan enten strekke seg i bredden med én eller tre bueåpninger (Titusbuen og Konstantinbuen i Roma), eller ha en kubisk form med to gjennomganger som krysser hverandre i rett vinkel (Janusbuen i Roma). Triumfbuer ble reist til ære for feltherrer eller keisere, og bærer ofte relieffer som hyller disse. De kan være reist enten som midlertidig byggverk for en festseremoni, eller som permanent byggverk; enten frittstående eller sammenbygget med en bygning.

Faktaboks

Uttale
triˈumfbue.
Også kjent som

arcus triumphalis

Under klassisismen ble temaet tatt opp igjen, og keiser Napoleon påbegynte i 1806 den største av alle triumfbuer, til minne om slaget ved Austerlitz. Da startet byggingen av Arc de Triomphe de l´Étoile, anlagt i Paris oppe på Champs-Élysées' bakkekam. Denne var tegnet av Jean François Chalgrin og fullført først i 1836, da med Guillaume-Abel Blouet (1795–1835) som arkitekt.

Tidligkristne basilikakirker har i østveggen en abside som samtidig danner en triumfbue på veggen. Dette temaet ble utviklet videre i kirkearkitekturen, blant annet i form av en bueåpning (korbue) i en triumfvegg mellom skip og kor (for eksempel i norske steinkirker). I romansk og gotisk tid var triumfbuen gjerne utstyrt med en innlagt tverrbjelke med krusifiks.

Historiske eksempler

Det første kjente eksempel på hva som kan ha vært en triumfbue, finnes i gresk arkitektur fra cirka 156 fvt ved agoraen i Priene. Den eldste kjente eksisterende triumfbuen i romersk arkitektur finnes i Rimini (27 fvt). I Susa finnes en triumfbue reist av keiser Augustus (8 fvt), som også fikk bygget buen i Orange i Frankrike (21 evt). Denne triumfbuen er oppført på UNESCOs verdensarvliste, sammen med det romerske teateret samme sted. Kjente eksempler i Roma er Titusbuen (etter 81 evt) og Konstantinbuen (315 evt). I Roma alene skal det ha vært hele 22 triumfbuer, hvorav kun er bevart i dag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg