Monumentalisert æresport, kjent fra romersk arkitektur. Den kan enten strekke seg i bredden med én eller tre bueåpninger (Titusbuen og Konstantinsbuen i Roma), eller ha en kubisk form med to gjennomganger som krysser hverandre i rett vinkel (Janusbuen i Roma). Triumfbuer ble reist til ære for feltherrer eller keisere, og bærer ofte relieffer som hyller disse.

Under klassisismen ble temaet tatt opp igjen, og Napoleon påbegynte i 1806 den største av alle triumfbuer til minne om slaget ved Austerlitz, anlagt i Paris oppe på Champs-Élysées' bakkekam, tegnet av Jean François Chalgrin. Fullført 1836, da med Guillaume-Abel Blouet (1795–1835) som arkitekt.

I den kirkelige arkitektur den bue som markerer åpningen til koret, i triumfveggen. I romansk og gotisk tid var triumfbuen gjerne utstyrt med en innlagt tverrbjelke med krusifiks

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.