Monumentalisert æresport, kjent fra romersk arkitektur. Den kan enten strekke seg i bredden med én eller tre bueåpninger (Titusbuen og Konstantinsbuen i Roma), eller ha en kubisk form med to gjennomganger som krysser hverandre i rett vinkel (Janusbuen i Roma). Triumfbuer ble reist til ære for feltherrer eller keisere, og bærer ofte relieffer som hyller disse.

Under klassisismen ble temaet tatt opp igjen, og Napoleon påbegynte i 1806 den største av alle triumfbuer til minne om slaget ved Austerlitz, anlagt i Paris oppe på Champs-Élysées' bakkekam, tegnet av Jean François Chalgrin. Fullført 1836, da med Guillaume-Abel Blouet (1795–1835) som arkitekt.

I den kirkelige arkitektur den bue som markerer åpningen til koret, i triumfveggen. I romansk og gotisk tid var triumfbuen gjerne utstyrt med en innlagt tverrbjelke med krusifiks

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.